1 Entrou Jesus outra vez numa sinagoga, onde se achava um homem que tinha uma das mãos ressequida.

2 Observam-no para ver se curaria o homem em dia de sábado, a fim de o acusarem.

3 Disse Jesus ao homem que tinha a mão ressequida: Levanta-te e vem para o meio de nós.

4 Então lhes perguntou: É lícito nos sábados fazer o bem ou o mal, salvar a vida ou tirá-la? Mas eles guardaram silêncio.

5 Olhando com indignação para aqueles que o rodeavam, contristado pela dureza dos seus corações, disse ao homem: Estende a mão. Ele a estendeu; e a mão lhe foi restabelecida.

6 Os fariseus, saindo dali, entraram logo em conselho com os herodianos contra ele, para ver um meio de lhe tirar a vida.

7 Jesus retirou-se com os seus discípulos para o lado do mar. Da Galiléia o seguiu uma grande multidão; também da Judéia,

8 de Jerusalém, da Iduméia, dalém do Jordão e das circunvizinhanças de Tiro e de Sidom, o povo, sabendo quantas coisas Jesus fazia, foi ter com ele em grande número.

9 Ele recomendou a seus discípulos que tivessem uma barquinha sempre ao seu dispor por causa da multidão, a fim de que não o apertasse;

10 porque curou a muitos, de modo que todos os que padeciam qualquer doença, se arrojavam a ele para o tocar.

11 Os espíritos imundos, quando o viam, prostravam-se diante dele e clamavam: Tu és o Filho de Deus.

12 Ele lhes advertiu com insistência que não o dessem a conhecer.

13 Depois subiu ao monte e chamou para junto de si os que ele mesmo quis, e eles vieram.

14 Então designou doze para estarem com ele, e para os enviar a pregar,

15 com autoridade de expelirem os demônios.

16 Eis os doze que designou: Simão, a quem deu o nome de Pedro;

17 Tiago e João, filhos de Zebedeu, aos quais deu o nome de Boanerges, que quer dizer, filhos do trovão;

18 André, Filipe, Bartolomeu, Mateus, Tomé, Tiago, filho de Alfeu, Tadeu, Simão o zelote

19 e Judas Iscariotes, que o traiu. Entrou numa casa;

20 e mais uma vez a multidão afluiu, de tal modo que nem sequer podiam comer.

21 Quando seus parentes souberam disto, saíram para o segurar; porque diziam: Ele está fora de si.

22 Os escribas que haviam descido de Jerusalém, afirmavam: Está possesso de Belzebu, e: É pelo chefe dos demônios que expele os demônios.

23 Chamando-os para junto de si, disse-lhes por parábolas: Como pode Satanás expelir a Satanás?

24 se um reino se levantar contra si mesmo, esse reino não pode subsistir;

25 se uma casa se levantar contra si mesma, essa casa não poderá permanecer.

26 Se Satanás se tem levantado contra si mesmo e está dividido, ele não pode subsistir, antes tem fim.

27 Pois ninguém pode entrar na casa do valente e roubar-lhe os bens, sem primeiro amarrá-lo; e então lhe saqueará a casa.

28 Em verdade vos digo: Que aos homens serão perdoados todos os pecados, e as blasfêmias que proferirem;

29 mas quem blasfemar contra o Espírito Santo, nunca mais terá perdão, pelo contrário é réu de um pecado eterno.

30 Pois diziam: Está possesso de um espírito imundo.

31 Chegaram sua mãe e seus irmãos; e ficando da parte de fora, mandaram chamá-lo.

32 Muita gente estava sentada ao redor dele, e disseram-lhe: Olha, tua mãe, teus irmãos e tuas irmãs estão lá fora e te procuram.

33 Ele perguntou: Quem é minha mãe e meus irmãos?

34 Olhando para os que estavam sentados em roda dele, disse: Eis minha mãe e meus irmãos!

35 Aquele que fizer a vontade de Deus, esse é meu irmão, irmã e mãe.

1 Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.

2 Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.

3 Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!

4 Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.

5 Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.

6 Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.

7 Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,

8 og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.

9 Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;

10 for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.

11 Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!

12 Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.

13 Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.

14 Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet

15 og ha makt til å drive ut de onde ånder,

16 og han gav Simon navnet Peter,

17 og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,

18 og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus

19 og Judas Iskariot, han som forrådte ham.

20 Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.

21 Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.

22 Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.

23 Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?

24 Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,

25 og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.

26 Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.

27 Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.

28 Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;

29 men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men er skyldig i en evig synd -

30 det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.

31 Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.

32 Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.

33 Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?

34 Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!

35 Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.