1 Que diremos, pois? Havemos de permanecer no pecado, para que abunde a graça?

2 De modo nenhum. Nós que já morremos ao pecado, como viveremos ainda nele?

3 Porventura ignorais que todos os que fomos batizados em Cristo Jesus, fomos batizados na sua morte?

4 Fomos, pois, sepultados com ele na morte pelo batismo, para que, como Cristo foi ressuscitado dentre os mortos pela glória do Pai, assim também nós andemos em novidade de vida.

5 Se temos sido unidos a ele na semelhança da sua morte, com certeza o seremos também na da sua ressurreição;

6 reconhecendo isto, que o nosso homem velho foi crucificado com ele, para que seja destruído o corpo do pecado, a fim de não servirmos mais ao pecado;

7 porque aquele que está morto, justificado está do pecado.

8 Mas se já morremos com Cristo, cremos que também viveremos com ele;

9 sabendo que, havendo Cristo sido ressuscitado dentre os mortos, já não morre mais; a morte não domina mais sobre ele.

10 Pois quanto ao morrer, ele morreu uma só vez ao pecado; mas quanto ao viver, vive para Deus.

11 Assim vós também considerai-vos mortos ao pecado, mas vivos para Deus em Cristo Jesus.

12 Não reine, pois, o pecado no vosso corpo mortal para obedecerdes às suas concupiscências,

13 nem ofereçais os vossos membros ao pecado como instrumentos de injustiça, mas oferecei-vos a Deus, como ressuscitados dentre os mortos, e os vossos membros a Deus como instrumentos de justiça,

14 porque o pecado não terá domínio sobre vós; visto que não estais debaixo da lei, mas debaixo da graça.

15 Pois que? Havemos de pecar, porque não estamos debaixo da lei, mas debaixo da graça? De modo nenhum.

16 Não sabeis que daquele a quem vos ofereceis como servos para obediência, desse mesmo a quem obedeceis sois servos, quer seja do pecado para a morte, quer da obediência para a justiça?

17 Porém graças a Deus que embora fôsseis servos do pecado, obedecestes de coração a forma de doutrina, a que fostes entregues;

18 e libertados do pecado, fostes feitos servos da justiça.

19 Humanamente falo por causa da fraqueza da vossa carne. Assim como oferecestes os vossos membros como servos à imundícia e à iniqüidade para a iniqüidade, assim oferecei agora os vossos membros como servos à justiça para santificação.

20 Pois quando éreis escravos do pecado, fostes livres em relação à justiça.

21 Que proveito tivestes então? Apenas coisas de que agora vos envergonhais; pois o fim delas é morte.

22 Mas agora libertados do pecado e feitos servos de Deus, tendes o vosso proveito para a santificação, e por fim a vida eterna.

23 Pois o salário do pecado é a morte, mas o dom de Deus é a vida eterna em Cristo Jesus nosso Senhor.

1 Hvad skal vi da si? skal vi holde ved i synden, forat nåden kan bli dess større?

2 Langt derifra! vi som er avdød fra synden, hvorledes skulde vi ennu leve i den?

3 Eller vet I ikke at alle vi som blev døpt til Kristus Jesus, blev døpt til hans død?

4 Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden, forat likesom Kristus blev opreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet.

5 For er vi blitt forenet med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med hans opstandelse,

6 da vi jo vet dette at vårt gamle menneske blev korsfestet med ham forat synde-legemet skulde bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden;

7 for den som er død, er rettferdiggjort fra synden.

8 Men er vi død med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham,

9 fordi vi vet at efterat Kristus er opstanden fra de døde, dør han ikke mere; døden har ikke mere nogen makt over ham;

10 for sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud.

11 Således skal også I akte eder som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.

12 La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster;

13 by heller ikke eders lemmer frem for synden som urettferdighets våben, men by eder frem for Gud som de som av døde er blitt levende, og eders lemmer som rettferdighets våben for Gud!

14 For synden skal ikke herske over eder; I er jo ikke under loven, men under nåden.

15 Hvad da? skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra!

16 vet I ikke at når I byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet?

17 Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nu av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til!

18 Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste.

19 Jeg taler på menneskelig vis for eders kjøds skrøpelighets skyld. For likesom I bød eders lemmer frem som tjenere for urenheten og urettferdigheten til urettferdighet, således by nu eders lemmer frem som tjenere for rettferdigheten til helliggjørelse!

20 For dengang da I var syndens tjenere, var I fri fra rettferdigheten.

21 Hvad frukt hadde I da dengang? Slikt som I nu skammer eder over; for utgangen på det er døden.

22 Men nu, da I er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har I eders frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv.

23 For den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.