1 Hør dette ord, en klagesang som jeg istemmer over eder, Israels hus! 2 Hun er falt, hun skal aldri reise sig mere, jomfruen Israel; hun ligger nedkastet på sin egen grunn, det er ingen som reiser henne op. 3 For så sier Herren, Israels Gud: Den by som tusen drar ut av, skal ha hundre igjen, og den by som hundre drar ut av, skal ha ti igjen, i Israels hus.

4 For så sier Herren til Israels hus: Søk mig, så skal I leve!

5 Søk ikke til Betel og kom ikke til Gilgal og dra ikke over til Be’rseba! For Gilgal skal bli bortført, og Betel bli til intet. 6 Søk Herren, så skal I leve! Ellers skal han komme over Josefs hus som en ild, og den skal fortære uten at Betel har nogen som slukker! 7 De som forvender retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden! 8 Han som har skapt Syvstjernen og Orion og omskifter dødsskygge til morgen og gjør dagen mørk som natten, han som kaller på havets vann og øser dem ut over jorden(-)Herren er hans navn! 9 Han som lar ødeleggelse lyne frem mot den sterke og fører ødeleggelse over den faste borg! 10 På tinge hater de den som hevder retten, og de avskyr den som taler sannhet. 11 Derfor, fordi I treder på den fattige og tar avgift i korn av ham, så skal I ikke få bo i de hus av huggen sten som I selv har bygget, og ikke få drikke vin fra de herlige vingårder som I selv har plantet. 12 For jeg vet at eders overtredelser er mange og eders synder tallrike; I forfølger den uskyldige, tar imot løsepenger og bøier retten for de fattige på tinge. 13 Derfor, den som er klok, han tier i denne tid; for det er en ond tid. 14 Søk det gode og ikke det onde, så I får leve. Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med eder, således som I har sagt. 15 Hat det onde og elsk det gode og la retten stå fast på tinge! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs levning.

16 Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: På alle gater skal det høres klagerop, og i alle streder skal de rope: Ve, ve! Bonden skal kalles til sørgehøitid, og til dem som er kyndige i sørgekveder, skal de si: Syng en sørgesang!

17 Og i alle vingårder skal det høres klagerop; for jeg vil skride frem midt iblandt eder, sier Herren. 18 Ve dem som stunder efter Herrens dag! Hvad vil I da med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys. 19 Det er som når en flykter for en løve, men støter på en bjørn, og når han kommer hjem og støtter sig til veggen med hånden, blir han bitt av en orm. 20 Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, belgmørk og uten lysskjær.

21 Jeg hater og forakter eders høitider, og jeg har ikke behag i eders festforsamlinger;

22 for om I ofrer mig brennoffer og matoffer, finner jeg ikke behag i dem, og eders takkoffer av gjøkalver ser jeg ikke på. 23 La mig slippe for dine larmende sanger! Jeg vil ikke høre på ditt harpespill. 24 Men dommen skal komme veltende som vann, og rettferdigheten som en alltid strømmende bekk. 25 Bar I frem for mig slaktoffer og matoffer i ørkenen i de firti år, Israels hus? 26 Nei, I bar eders konges {de. Moloks.} telt og eders billeders fotstykke, eders guds stjerne, som I hadde gjort eder. 27 Jeg vil føre eder bort i fangenskap, langt bortenfor Damaskus, sier han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.

1 Ouvi esta palavra, que levanto como uma lamentação sobre vós, ó casa de Israel.

2 A virgem de Israel caiu,

e não mais tornará a levantar-se;

desamparada está na sua terra,

não há quem a levante.

3 Porque assim diz o Senhor Deus:

A cidade da qual saem mil

conservará cem,

e aquela da qual saem cem

conservará dez,

para a casa de Israel.

4 Porque assim diz o Senhor à casa de Israel:

Buscai-me, e vivei.

5 Mas não busqueis a Betel,

nem venhais a Gilgal,

nem passeis a Berseba,

porque Gilgal certamente

será levada ao cativeiro,

e Betel será desfeita em nada.

6 Buscai ao Senhor, e vivei,

para que ele não irrompa

na casa de José como um fogo,

e a consuma,

e não haja em Betel

quem o apague.

7 Vós que converteis o juízo

em alosna,

e deitais por terra a justiça,

8 Procurai o que faz o Sete-Estrelo

e o Órion

e torna a sombra da noite

em manhã,

e faz escurecer o dia

como a noite,

que chama as águas do mar,

e as derrama sobre a terra;

o Senhor é o seu nome.

9 O que promove súbita destruição

contra o forte;

de modo que venha a destruição

contra a fortaleza.

10 Odeiam na porta

ao que os repreende,

e abominam ao que fala

sinceramente.

11 Portanto, visto que pisais o pobre

e dele exigis um tributo de trigo,

edificastes casas

de pedras lavradas,

mas nelas não habitareis;

vinhas desejáveis plantastes,

mas não bebereis do seu vinho.

12 Porque sei que são muitas

as vossas transgressões

e graves os vossos pecados;

afligis o justo, tomais resgate,

e rejeitais os necessitados

na porta.

13 Portanto, o que for prudente

guardará silêncio naquele tempo,

porque o tempo será mau.

14 Buscai o bem, e não o mal,

para que vivais;

e assim o Senhor,

o Deus dos Exércitos,

estará convosco,

como dizeis.

15 Odiai o mal, e amai o bem,

e estabelecei na porta o juízo.

Talvez o Senhor Deus dos Exércitos

tenha piedade do remanescente

de José.

16 Portanto, assim diz o Senhor, o Deus dos Exércitos, o Senhor:

Em todas as ruas haverá pranto,

e em todas as estradas

dirão: Ai! Ai!

E ao lavrador chamarão

para choro,

e para pranto

os que souberem prantear.

17 E em todas as vinhas

haverá pranto;

porque passarei pelo meio de ti,

diz o Senhor.

18 Ai daqueles que desejam

o dia do Senhor!

Para que quereis vós

este dia do Senhor?

Será de trevas e não de luz.

19 É como se um homem fugisse

de diante do leão,

e se encontrasse com ele o urso;

ou como se entrando numa casa,

a sua mão encostasse à parede,

e fosse mordido por uma cobra.

20 Não será, pois,

o dia do Senhor

trevas e não luz,

e escuridão,

sem que haja resplendor?

21 Odeio, desprezo

as vossas festas,

e as vossas assembleias solenes

não me exalarão bom cheiro.

22 E ainda que me ofereçais

holocaustos, ofertas de alimentos,

não me agradarei delas;

nem atentarei

para as ofertas pacíficas

de vossos animais gordos.

23 Afasta de mim o estrépito

dos teus cânticos;

porque não ouvirei as melodias

das tuas violas.

24 Corra, porém, o juízo

como as águas,

e a justiça como o ribeiro

impetuoso.

25 Oferecestes-me vós sacrifícios e oblações no deserto por quarenta anos, ó casa de Israel? 26 Antes levastes a tenda de vosso Moloque, e a estátua das vossas imagens, a estrela do vosso deus, que fizestes para vós mesmos. 27 Portanto vos levarei cativos, para além de Damasco, diz o Senhor, cujo nome é o Deus dos Exércitos.