1 Hør dette ord, I Basan-kyr på Samarias fjell, I som undertrykker de ringe, som knuser de fattige, som sier til eders menn: Kom med vin, så vi får drikke! 2 Herren, Israels Gud, har svoret ved sin hellighet: Se, dager kommer over eder da I skal slepes bort med haker, og den siste levning av eder med fiskekroker, 3 og I skal gå ut gjennem murbruddene, hver rett frem for sig, og I skal bli slengt bort i palasset, {seierherrens palass} sier Herren. 4 Gå til Betel og synd, til Gilgal og synd til gagns, og bær hver morgen frem eders slaktoffer, hver tredje dag eders tiender,

5 og la røk av syret brød stige op som takkoffer og tillys frivillige offer og kunngjør det! For så vil I jo gjerne ha det, I Israels barn, sier Herren, Israels Gud.

6 Og jeg har da latt eder gå med tom munn i alle eders byer og latt eder mangle brød i alle eders hjem; men I har ikke omvendt eder til mig, sier Herren.

7 Jeg har forholdt eder regnet da det ennu var tre måneder igjen til høsten, og har latt det regne over en by, men ikke over en annen; et stykke land fikk regn, og et annet stykke blev fortørket, fordi det ikke kom regn på det, 8 og to, tre byer ravet avsted til en og samme by for å drikke vann, men fikk ikke nok; men I har ikke omvendt eder til mig, sier Herren. 9 Jeg har slått eder med kornbrand og rust; gresshoppene åt op eders mange haver og vingårder og fikentrær og oljetrær; men I har ikke omvendt eder til mig, sier Herren. 10 Jeg har sendt pest blandt eder likesom dengang i Egypten, jeg har drept eders unge menn med sverdet og latt eders hester bli hærfang, og jeg lot stanken fra eders hær stige op i eders nese; men I har ikke omvendt eder til mig, sier Herren. 11 Jeg har omstyrtet byer iblandt eder, således som Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra, og I blev som en brand som er revet ut av ilden; men I har ikke omvendt eder til mig, sier Herren. 12 Derfor vil jeg gjøre med dig, Israel, så som jeg har sagt. Og fordi jeg vil gjøre således med dig, så gjør dig rede til å møte din Gud, Israel! 13 For se, han som danner fjellene og skaper vinden og åpenbarer menneskene deres tanker, han som gjør morgenrøden til mørke og farer frem over jordens høider(-)Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

1 Ouvi esta palavra,

vós, vacas de Basã,

que estais no monte de Samaria,

que oprimis aos pobres,

que esmagais os necessitados,

que dizeis a vossos senhores:

Dai cá, e bebamos.

2 Jurou o Senhor Deus,

pela sua santidade,

que dias estão para vir

sobre vós,

em que vos levarão

com ganchos

e a vossos descendentes

com anzóis de pesca.

3 E saireis pelas brechas,

uma após outra,

e sereis lançadas para Harmom,

disse o Senhor.

4 Vinde a Betel, e transgredi;

a Gilgal, e multiplicai

as transgressões;

e cada manhã trazei

os vossos sacrifícios,

e os vossos dízimos

de três em três dias.

5 E oferecei o sacrifício de louvores

do que é levedado,

e apregoai as ofertas voluntárias,

publicai-as;

porque disso gostais,

ó filhos de Israel,

disse o Senhor Deus.

6 Por isso também vos dei

limpeza de dentes

em todas as vossas cidades,

e falta de pão

em todos os vossos lugares;

contudo não vos convertestes

a mim,

disse o Senhor.

7 Além disso, retive de vós a chuva

quando ainda faltavam três meses

para a ceifa;

e fiz que chovesse

sobre uma cidade,

e não chovesse sobre a outra cidade;

sobre um campo choveu,

mas o outro, sobre o qual

não choveu, secou-se.

8 E andaram errantes duas

ou três cidades,

indo a outra cidade

para beberem água,

mas não se saciaram;

contudo não vos convertestes

a mim,

disse o Senhor.

9 Feri-vos com queimadura,

e com ferrugem;

a multidão das vossas hortas,

e das vossas vinhas,

e das vossas figueiras,

e das vossas oliveiras,

comeu a locusta;

contudo não vos convertestes

a mim,

disse o Senhor.

10 Enviei a peste contra vós,

à maneira do Egito;

os vossos jovens matei à espada,

e os vossos cavalos

deixei levar presos,

e o mau cheiro dos vossos arraiais

fiz subir às vossas narinas;

contudo não vos convertestes

a mim,

disse o Senhor.

11 Subverti a alguns dentre vós,

como Deus subverteu

a Sodoma e Gomorra,

e vós fostes como um tição

arrebatado do incêndio;

contudo não vos convertestes

a mim,

disse o Senhor.

12 Portanto, assim te farei,

ó Israel!

E porque isso te farei,

prepara-te, ó Israel,

para te encontrares

com o teu Deus.

13 Porque eis aqui o que forma

os montes, e cria o vento,

e declara ao homem

qual seja o seu pensamento,

o que faz da manhã trevas,

e pisa os altos da terra;

o Senhor, o Deus dos Exércitos,

é o seu nome.