1 Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje. 2 Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.

3 Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.

4 Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet. 5 Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet. 6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig. 7 Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!

8 Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.

9 Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn. 10 Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut! 11 For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte; 12 blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land; 13 fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!

14 Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.

15 Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst. 16 Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.

17 Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!

1 Eu sou a rosa de Sarom,

o lírio dos vales.

Esposo

2 Qual o lírio entre os espinhos,

tal é meu amor

entre as filhas.

Esposa

3 Qual a macieira

entre as árvores do bosque,

tal é o meu amado

entre os filhos;

desejo muito a sua sombra,

e debaixo dela me assento;

e o seu fruto é doce

ao meu paladar.

4 Levou-me à casa do banquete,

e o seu estandarte sobre mim

era o amor.

5 Sustentai-me com passas,

confortai-me com maçãs,

porque desfaleço de amor.

6 A sua mão esquerda

esteja debaixo da minha cabeça,

e a sua mão direita me abrace.

7 Conjuro-vos, ó filhas de Jerusalém,

pelas gazelas

e cervas do campo,

que não acordeis

nem desperteis o meu amor,

até que queira.

Esposa

8 Esta é a voz do meu amado;

ei-lo aí, que já vem

saltando sobre os montes,

pulando sobre os outeiros.

9 O meu amado é semelhante

ao gamo,

ou ao filho do veado;

eis que está detrás

da nossa parede,

olhando pelas janelas,

espreitando pelas grades.

10 O meu amado fala e me diz:

Esposo

Levanta-te, meu amor,

formosa minha, e vem.

11 Porque eis que passou o inverno;

a chuva cessou, e se foi;

12 Aparecem as flores na terra,

o tempo de cantar chega,

e a voz da rola

ouve-se em nossa terra.

13 A figueira já deu

os seus figos verdes,

e as vides em flor

exalam o seu aroma;

levanta-te, meu amor,

formosa minha, e vem.

14 Pomba minha,

que andas pelas fendas

das penhas,

no oculto

das ladeiras,

mostra-me a tua face,

faze-me ouvir a tua voz;

porque a tua voz é doce,

e a tua face graciosa.

Esposa

15 Apanhai-nos as raposas,

as raposinhas,

que fazem mal às vinhas,

porque as nossas vinhas

estão em flor.

16 O meu amado é meu,

e eu sou dele;

ele apascenta o seu rebanho

entre os lírios.

17 Até que refresque o dia

e fujam as sombras,

volta, amado meu;

faze-te semelhante ao gamo

ou ao filho dos veados

sobre os montes de Beter.