1 Hvor fagert du skrider frem i dine sko, du høvdingdatter! Dine lenders rundinger er som smykker, et verk av kunstnerhånd. 2 Ditt liv er som et rundt beger; gid det aldri må være uten vin! Din midje er som en hvetedynge, omhegnet av liljer. 3 Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr. 4 Din hals er som elfenbenstårnet, dine øine som vanndammene i Hesbon ved Batrabbims port, din nese som Libanon-tårnet, som skuer ut mot Damaskus. 5 Ditt hode hever sig likesom Karmel; ditt bølgende hår er som purpur; kongen er fanget i dine lokker. 6 Hvor fager du er, og hvor herlig du kjærlighet i din fryd! 7 Med din ranke vekst ligner du en palme, og dine bryster er som druer. 8 Jeg sier: Jeg vil stige op i palmetreet, ta fatt i dets grener. Måtte dine bryster være som vintreets druer, din ånde som duften av epler 9 og din gane som edel vin! (-){brudens ord.} Den som glir lett ned for min elskede, som får sovendes leber til å tale.

10 Jeg hører min elskede til, og til mig står hans attrå.

11 Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss bli natten over i landsbyene! 12 La oss årle gå til vingårdene, la oss se om vintreet har satt skudd, om blomstene er sprunget ut, om granatepletrærne blomstrer! Der vil jeg gi dig min kjærlighet. 13 Alrunene dufter, og over våre dører er alle slags kostelige frukter, både nye og gamle. Min elskede! Jeg har gjemt dem til dig.

Esposo

1 Quão formosos são os teus pés

nos sapatos,

ó filha do príncipe!

Os contornos de tuas coxas

são como joias, trabalhadas

por mãos de artista.

2 O teu umbigo

como uma taça redonda,

a que não falta bebida;

o teu ventre como montão de trigo,

cercado de lírios.

3 Os teus dois seios como

dois filhos gêmeos

de gazela.

4 O teu pescoço como

a torre de marfim;

os teus olhos como

as piscinas de Hesbom,

junto à porta de Bate-Rabim;

o teu nariz como

torre do Líbano,

que olha para Damasco.

5 A tua cabeça sobre ti é como

o monte Carmelo;

e os cabelos da tua cabeça

como a púrpura;

o rei está preso nas galerias.

6 Quão formosa, e quão aprazível és,

ó amor em delícias!

7 A tua estatura

é semelhante à palmeira;

e os teus seios

são semelhantes aos cachos de uvas.

8 Dizia eu: Subirei à palmeira,

pegarei em seus ramos;

e então os teus seios serão

como os cachos na vide,

e o cheiro da tua respiração

como o das maçãs.

9 E a tua boca

como o bom vinho

Esposa

que se bebe suavemente

para o meu amado,

e faz com que falem os lábios

dos que dormem.

10 Eu sou do meu amado,

e ele me tem afeição.

11 Vem, ó amado meu,

saiamos ao campo,

passemos as noites nas aldeias.

12 Levantemo-nos de manhã

para ir às vinhas,

vejamos se florescem as vides,

se já aparecem as tenras uvas,

se já brotam as romãzeiras;

ali te darei os meus amores.

13 As mandrágoras exalam

o seu perfume,

e às nossas portas há todo o gênero

de excelentes frutos,

novos e velhos;

ó amado meu, eu os guardei

para ti.