1 Jeg er kommet til min have, min søster, min brud! Jeg har plukket min myrra og min balsam, jeg har ett min honningkake og min honning, jeg har drukket min vin og min melk. Et, venner, og drikk! Drikk eder lystige, mine elskede!
2 Jeg sover, men mitt hjerte våker; da lyder min elskedes røst(-)han banker på: Lukk op for mig, min søster, min venninne, min due, du rene! For mitt hode er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper.
3 Jeg sa: Jeg har tatt av mig min kjortel, skulde jeg da ta den på igjen? Jeg har tvettet mine føtter, skulde jeg da skitne dem til? 4 Min elskede rakte sin hånd inn gjennem luken; da blev mitt hjerte rørt for hans skyld. 5 Jeg stod op for å lukke op for min elskede, og mine hender dryppet av myrra, mine fingrer av flytende myrra, som vætte låsens håndtak. 6 Jeg lukket op for min elskede, men min elskede hadde vendt om og gått bort; min sjel var ute av sig selv over hans ord; jeg lette efter ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte mig ikke. 7 Vekterne, som går omkring i byen, møtte mig, de slo mig, de såret mig; de tok mitt slør fra mig, vekterne på murene. 8 Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre! Om I finner min elskede, hvad skal I si ham? (-)At jeg er syk av kjærlighet.
9 Hvad er din elskede fremfor andre elskede, du fagreste blandt kvinner, hvad er din elskede fremfor andre elskede, siden du ber oss så inderlig?
10 Min elskede er hvit og rød, utmerket fremfor ti tusen. 11 Hans hode er som det fineste gull; hans lokker er kruset, sorte som ravnen. 12 Hans øine er som duer ved rinnende bekker; de bader sig i melk, de hviler i sin ramme. 13 Hans kinner er som velluktende blomstersenger, som det vokser krydderurter i; hans leber er som liljer, de drypper av flytende myrra. 14 Hans hender er gullringer med innlagte krysolitter, hans midje er et kunstverk av elfenben, dekket med safirer. 15 Hans ben er marmorstøtter, som står på fotstykker av fineste gull; hans skikkelse er som Libanon, herlig som sedrene. 16 Hans gane er sødme, og alt ved ham er liflighet. Slik er min elskede, slik er min venn, I Jerusalems døtre!
Esposo
1 Já entrei no meu jardim,
minha irmã, minha esposa;
colhi a minha mirra
com a minha especiaria,
comi o meu favo com o meu mel,
bebi o meu vinho com o meu leite;
Coro
comei, amigos,
bebei abundantemente, ó amados.
Esposa
2 Eu dormia, mas o meu coração
velava;
e eis a voz do meu amado,
que está batendo:
Esposo
abre-me, minha irmã,
meu amor, pomba minha,
imaculada minha,
porque a minha cabeça
está cheia de orvalho,
os meus cabelos
das gotas da noite.
Esposa
3 Já despi a minha roupa;
como a tornarei a vestir?
Já lavei os meus pés;
como os tornarei a sujar?
4 O meu amado pôs a sua mão
pela fresta da porta,
e as minhas entranhas estremeceram
por amor dele.
5 Eu me levantei para abrir
ao meu amado,
e as minhas mãos gotejavam mirra,
e os meus dedos
mirra com doce aroma,
sobre as aldravas da fechadura.
6 Eu abri ao meu amado,
mas já o meu amado tinha se retirado,
e tinha ido;
a minha alma desfaleceu
quando ele falou;
busquei-o e não o achei,
chamei-o e não me respondeu.
7 Acharam-me os guardas
que rondavam pela cidade;
espancaram-me, feriram-me,
tiraram-me o manto
os guardas dos muros.
8 Conjuro-vos, ó filhas de Jerusalém,
que, se achardes o meu amado,
lhe digais que estou
enferma de amor.
Coro
9 Que é o teu amado
mais do que outro amado,
ó tu, a mais formosa entre as mulheres?
Que é o teu amado
mais do que outro amado,
que tanto nos conjuras?
Esposa
10 O meu amado é branco e rosado;
ele é o primeiro entre dez mil.
11 A sua cabeça é como o ouro
mais apurado,
os seus cabelos são crespos,
pretos como o corvo.
12 Os seus olhos são como os das pombas
junto às correntes das águas,
lavados em leite,
postos em engaste.
13 As suas faces são como
um canteiro de bálsamo,
como flores perfumadas;
os seus lábios são como lírios
gotejando mirra com doce aroma.
14 As suas mãos são
como anéis de ouro
engastados de berilo;
o seu ventre como alvo marfim,
coberto de safiras.
15 As suas pernas
como colunas de mármore,
colocadas sobre
bases de ouro puro;
o seu aspecto como o Líbano,
excelente como os cedros.
16 A sua boca é muitíssimo suave;
sim, ele é totalmente desejável.
Tal é o meu amado,
e tal o meu amigo,
ó filhas de Jerusalém.
Almeida Corrigida Fiel | acf ©️ 1994, 1995, 2007, 2011 Sociedade Bíblica Trinitariana do Brasil (SBTB). Todos os direitos reservados. Texto bíblico utilizado com autorização. Saiba mais sobre a SBTB. A Missão da SBTB é: Uma cópia da Bíblia Fiel ®️ para cada pessoa. Ajude-nos a cumprir nossa Missão!