1 På mitt leie lette jeg om natten efter ham som min sjel elsker; jeg lette efter ham, men jeg fant ham ikke. 2 Da sa jeg: Jeg vil stå op og gå omkring i byen, på gatene og på torvene; jeg vil lete efter ham som min sjel elsker. Jeg lette efter ham, men jeg fant ham ikke. 3 Vekterne, som går omkring i byen, møtte mig. Jeg sa til dem: Har I sett ham som min sjel elsker? 4 Ikke før var jeg gått fra dem, før jeg fant ham som min sjel elsker; jeg tok fatt i ham, og jeg slipper ham ikke før jeg har ført ham til min mors hus, til hennes kammer som har født mig. 5 Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!

6 Hvem er hun som kommer op fra ørkenen, som det var røkstøtter, omduftet av myrra og virak, av alle kremmerens krydderier?

7 Se, her er Salomos seng med seksti krigsmenn omkring, av Israels krigsmenn,

8 alle væbnet med sverd, opøvet i krig, hver med sverdet ved lend til vern mot nattens farer. 9 En bæreseng gjorde kong Salomo sig av Libanons trær. 10 Dens stolper gjorde han av sølv, dens ryggstø av gull, dens pute av purpur; innvendig er den smykket i kjærlighet av Jerusalems døtre. 11 Gå ut, I Sions døtre, og se på kong Salomo med den krone hans mor har kronet ham med på hans bryllupsdag, på hans hjertegledes dag!

1 De noite, em minha cama,

busquei aquele a quem ama a minha alma;

busquei-o, e não o achei.

2 Levantar-me-ei, pois,

e rodearei a cidade;

pelas ruas e pelas praças

buscarei aquele a quem ama a minha alma;

busquei-o, e não o achei.

3 Acharam-me os guardas,

que rondavam pela cidade;

eu lhes perguntei:

Vistes aquele a quem ama

a minha alma?

4 Apartando-me eu um pouco deles,

logo achei aquele a quem ama a minha alma;

agarrei-me a ele

e não o larguei,

até que o introduzi

em casa de minha mãe,

na câmara daquela

que me gerou.

5 Conjuro-vos, ó filhas de Jerusalém,

pelas gazelas

e cervas do campo,

que não acordeis,

nem desperteis o meu amor,

até que queira.

Coro

6 Quem é esta que sobe

do deserto,

como colunas de fumaça,

perfumada de mirra, de incenso,

e de todos os pós

dos mercadores?

7 Eis que é a liteira de Salomão;

sessenta valentes

estão ao redor dela,

dos valentes de Israel;

8 Todos armados de espadas,

destros na guerra;

cada um com a sua espada à cinta

por causa dos temores noturnos.

9 O rei Salomão fez para si

uma carruagem

de madeira do Líbano.

10 Fez-lhe as colunas de prata,

o estrado de ouro,

o assento de púrpura,

o interior revestido com amor,

pelas filhas de Jerusalém.

11 Saí, ó filhas de Sião,

e contemplai ao rei Salomão

com a coroa

com que o coroou sua mãe

no dia do seu desposório

e no dia do júbilo do seu coração.