1 Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer bak ditt slør; ditt hår er som en hjord av gjeter som leirer sig nedover Gilead-fjellet. 2 Dine tenner er som en hjord av klippede får som stiger op av badet; alle har de tvillinger, og intet blandt dem er uten lam. 3 Dine leber er som en skarlagensnor, og din munn er yndig; som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør. 4 Din hals er som Davids tårn, bygget til våbenhus; tusen skjold henger på det, alle krigsmennenes skjold. 5 Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr, som beiter blandt liljer. 6 Når dagen blir sval og skyggene flyr, vil jeg gå til Myrra-åsen og til Virak-haugen. 7 Alt er fagert ved dig, min venninne, og det er intet lyte på dig.

8 Kom med mig fra Libanon, min brud, kom med mig fra Libanon! Sku ut fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes boliger, fra panternes fjell!

9 Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min brud! Du har vunnet mitt hjerte med et eneste øiekast, med en av kjedene om din hals. 10 Hvor liflig din kjærlighet er, min søster, min brud! Hvor meget bedre er ikke din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver bedre enn alle velluktende urter! 11 Av honning drypper dine leber, min brud! Honning og melk er under din tunge, og duften av dine klær er som duften av Libanon. 12 En lukket have er min søster, min brud, et avstengt vell, en forseglet kilde. 13 Du skyter op som en lysthave av granatepletrær med sin kostelige frukt, som cyperbusker og narder, 14 nardus og safran, kalmus og kanel med alle slags viraktrær, myrra og aloètrær og alle de beste velluktende urter.

15 En kilde i havene er du, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon.

16 Våkn op, nordenvind, og kom, sønnenvind! Blås gjennem min have, så dens duft kan strømme ut! Gid min elskede vilde komme til sin have og ete dens kostelige frukt!

Esposo

1 Eis que és formosa,

meu amor,

eis que és formosa;

os teus olhos são como os das pombas

entre as tuas tranças;

o teu cabelo é como o rebanho de cabras

que pastam no monte de Gileade.

2 Os teus dentes são como o rebanho

das ovelhas tosquiadas,

que sobem do lavadouro,

e das quais todas produzem gêmeos,

e nenhuma há estéril entre elas.

3 Os teus lábios são como

um fio de escarlate,

e o teu falar é agradável;

a tua fronte é qual um pedaço de romã

entre os teus cabelos.

4 O teu pescoço é como

a torre de Davi,

edificada para pendurar armas;

mil escudos pendem dela,

todos broquéis

de poderosos.

5 Os teus dois seios são como

dois filhos gêmeos

da gazela,

que se apascentam entre os lírios.

6 Até que refresque o dia

e fujam as sombras,

irei ao monte da mirra

e ao outeiro do incenso.

7 Tu és toda formosa,

meu amor,

e em ti não há mancha.

8 Vem comigo do Líbano,

ó minha esposa,

vem comigo do Líbano;

olha desde o cume de Amana,

desde o cume de Senir e de Hermom,

desde os covis dos leões,

desde os montes dos leopardos.

9 Enlevaste-me o coração,

minha irmã, minha esposa;

enlevaste-me o coração

com um dos teus olhares,

com um colar do teu pescoço.

10 Que belos são os teus amores,

minha irmã, esposa minha!

Quanto melhor é o teu amor

do que o vinho!

E o aroma dos teus unguentos

do que o de todas as especiarias!

11 Favos de mel manam dos teus lábios,

minha esposa!

Mel e leite estão

debaixo da tua língua,

e o cheiro dos teus vestidos

é como o cheiro do Líbano.

12 Jardim fechado és tu,

minha irmã, esposa minha,

manancial fechado,

fonte selada.

13 Os teus renovos são um

pomar de romãs,

com frutos excelentes,

o cipreste com o nardo.

14 O nardo, e o açafrão,

o cálamo, e a canela,

com toda a sorte

de árvores de incenso,

a mirra e aloés, com todas

as principais especiarias.

15 És a fonte dos jardins,

poço das águas vivas,

que correm do Líbano!

Esposa

16 Levanta-te, vento norte,

e vem tu, vento sul;

assopra no meu jardim,

para que destilem

os seus aromas.

Ah! Entre o meu amado

no seu jardim,

e coma os seus frutos excelentes!