1 Ve de trygge på Sion og de sorgløse på Samarias fjell, de fornemme blandt det ypperste av folkene, dem som Israels hus pleier å vende sig til! 2 Dra over til Kalne og se, og gå videre til det store Hamat, og stig ned til Gat i Filisterland! Er de bedre enn disse riker, eller er deres land større enn eders land? 3 I som jager den onde dag langt bort og flytter urettens sete nær til eder, {I vil intet høre om straffens dag, og allikevel lar I vold og urett råde blandt eder} 4 I som ligger på elfenbensbenker og dovner eder på eders leier, og som eter lam av hjorden og kalver fra fjøset, 5 som synger allslags tull til harpens toner og har uttenkt eder strengeinstrumenter, likesom David, 6 som drikker vin av skåler og salver eder med den ypperste olje, men ikke sørger over Josefs skade. 7 Derfor skal de nu vandre ut av landet fremst blandt dem som føres bort, og med skrålet av dem som dovner sig, skal det være slutt.

8 Herren, Israels Gud, har svoret ved sig selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet og hater hans palasser, og jeg vil overgi byen og alt det som er i den.

9 Og om det er ti menn tilbake i ett hus, da skal de dø. 10 Og en manns nærmeste frende, som skal brenne ham, {fordi mengden av de døde gjør det umulig å begrave dem} skal ta ham og bære benene ut av huset, og han skal si til den som er i husets innerste krok: Er det ennu nogen hos dig? Og han skal svare: Nei, ingen! Da skal han si: Hysj! Herrens navn må ikke nevnes! 11 For se, Herren byder, og de slår det store hus så det synker i grus, og det lille hus så det revner. 12 Springer vel hestene opefter fjellet, eller pløies det der med okser? siden I har forvendt retten til gift og rettferdighetens frukter til malurt.

13 I som gleder eder over det som intet er, og som sier: Er det ikke ved vår egen styrke vi har vunnet oss velde? 14 For se, jeg opvekker et folk mot eder, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud, og de skal undertrykke eder fra der hvor veien går til Hamat, og like til bekken i ødemarken.

1 Ai dos que vivem sossegados

em Sião,

e dos que estão confiados

no monte de Samaria,

que têm nome entre as primeiras

das nações,

e aos quais vem a casa de Israel!

2 Passai a Calne, e vede;

e dali ide à grande Hamate;

e depois descei a Gate

dos filisteus;

serão melhores que estes reinos?

Ou maior o seu termo

do que o vosso termo?

3 Ó vós que afastais o dia mau,

e fazeis chegar o assento

da violência.

4 Ai dos que dormem

em camas de marfim,

e se estendem sobre os seus leitos,

e comem os cordeiros do rebanho,

e os bezerros do meio do curral;

5 Que cantam ao som da viola,

e inventam para si

instrumentos musicais,

assim como Davi;

6 Que bebem vinho em taças,

e se ungem

com o mais excelente óleo:

mas não se afligem

pela ruína de José;

7 Portanto agora irão em cativeiro

entre os primeiros

dos que forem levados cativos,

e cessarão os festins

dos banqueteadores.

8 Jurou o Senhor Deus por si mesmo, diz o Senhor, o Deus dos Exércitos:

Abomino a soberba de Jacó,

e odeio os seus palácios;

por isso entregarei a cidade

e tudo o que nela há.

9 E acontecerá que, se numa casa ficarem dez homens, morrerão. 10 Quando o tio de alguém, aquele que o queima, o tomar para levar-lhe os ossos para fora da casa, e disser ao que estiver no mais interior da casa: Está ainda alguém contigo? E este responder: Ninguém; então lhe dirá ele: Cala-te, porque não devemos fazer menção do nome do Senhor.

11 Porque, eis que o Senhor ordena,

e ferirá a casa grande

de brechas,

e a casa pequena de fendas.

12 Porventura correrão cavalos

sobre rocha?

Lavrar-se-á nela com bois?

Mas vós haveis tornado o juízo

em fel,

e o fruto da justiça em alosna;

13 Vós que vos alegrais do nada,

vós que dizeis:

Não é assim que

por nossa própria força

nos temos tornado poderosos?

14 Porque, eis que eu levantarei

sobre vós, ó casa de Israel,

uma nação,

diz o Senhor,

o Deus dos Exércitos,

e oprimir-vos-á,

desde a entrada de Hamate

até ao ribeiro do deserto.