1 Når jeg vil læge Israel, da åpenbares Efra’ms misgjerning og Samarias ondskap; for de farer med svik, og tyver bryter sig inn, og røverskarer plyndrer utenfor. 2 Og de tenker ikke på at jeg kommer all deres ondskap i hu; nu har deres gjerninger omringet dem, de er kommet for mitt åsyn. 3 Ved sin ondskap gleder de kongen og ved sine løgner fyrstene. 4 Alle sammen er de horkarler; de ligner en ovn som ophetes av bakeren; han holder bare op med å ilde fra deigen eltes til den er syret. 5 På vår konges dag drikker fyrstene sig syke av den hete vin; han rekker spottere hånden. 6 For de gjør sitt hjerte så hett som en ovn mens de lurer; hele natten sover deres baker, {deres lidenskap} om morgenen brenner det som luende ild. 7 Alle sammen blir de hete som en ovn og fortærer sine dommere; alle deres konger er falt, det er ingen iblandt dem, som kaller på mig.

8 Efra’m blander sig med folkene; Efra’m er blitt en kake som ikke er vendt.

9 Fremmede har fortært hans kraft, men han vet det ikke; hans hår er alt gråsprengt, men han vet det ikke. 10 Og Israels stolthet vidner mot ham like i hans åsyn; men de vender ikke om til Herren sin Gud og søker ham ikke til tross for alt dette. 11 Men Efra’m er blitt som en enfoldig due, uten forstand; på Egypten kaller de, til Assur går de.

12 Så snart de går, vil jeg spenne ut mitt nett over dem; som himmelens fugler vil jeg dra dem ned; jeg vil tukte dem, som det allerede er forkynt for deres menighet. 13 Ve dem, at de flyktet bort fra mig! ¥deleggelse over dem, fordi de er falt fra mig! Jeg vilde forløse dem, men de talte løgn imot mig. 14 De roper ikke til mig fra sitt hjerte, men ligger og hyler på sitt leie; de trenger sig sammen for å få korn og most, men fra mig vender de sig bort. 15 Det er jeg som har lært dem op, og som har styrket deres armer; men mot mig har de ondt i sinne. 16 De vender sig, men ikke mot det høie; de er blitt som en sviktende bue. Deres fyrster skal falle for sverdet for sin rasende tunges skyld; dette blir dem til spott i Egyptens land.

1 Sarando eu a Israel,

se descobriu a iniquidade de Efraim,

como também as maldades de Samaria,

porque praticaram a falsidade;

e o ladrão entra,

e a horda dos salteadores

despoja por fora.

2 E não dizem no seu coração

que eu me lembro

de toda a sua maldade;

agora, pois, os cercam as suas obras;

diante da minha face estão.

3 Com a sua malícia

alegram ao rei,

e com as suas mentiras

aos príncipes.

4 Todos eles são adúlteros;

são semelhantes ao forno

aceso pelo padeiro,

que cessa de mexer nas brasas,

depois que amassou a massa,

até que seja levedada.

5 E no dia do nosso rei

os príncipes se tornaram doentes

com frascos de vinho;

ele estendeu a sua mão

com os escarnecedores.

6 Porque, prepararam o coração

como um forno,

na sua emboscada;

toda a noite dorme

o seu padeiro,

pela manhã arde

como fogo de chama.

7 Todos eles estão quentes

como um forno,

e consomem os seus juízes;

todos os seus reis caem,

ninguém entre eles há

que me invoque.

8 Efraim se mistura com os povos;

Efraim é um bolo

que não foi virado.

9 Estrangeiros lhe comeram

a força,

e ele não o sabe;

também os cabelos brancos

se espalharam sobre ele,

e não o sabe.

10 E a soberba de Israel

testificará diante dele;

todavia não voltarão

para o Senhor seu Deus,

nem o buscarão em tudo isto.

11 Porque Efraim é como

uma pomba ingênua,

sem entendimento;

invocam o Egito,

vão para a Assíria.

12 Quando forem,

sobre eles estenderei a minha rede,

e como aves do céu

os farei descer;

castigá-los-ei,

conforme o que eles têm ouvido

na sua congregação.

13 Ai deles,

porque fugiram de mim;

destruição sobre eles,

porque se rebelaram contra mim;

eu os remi,

mas disseram mentiras

contra mim.

14 E não clamaram a mim

com seu coração,

mas davam uivos nas suas camas;

para o trigo e para o vinho

se ajuntam,

mas contra mim se rebelam.

15 Eu os corrigi,

e lhes esforcei os braços,

mas pensam mal contra mim.

16 Eles voltaram,

mas não para o Altíssimo.

Fizeram-se como um arco

enganador;

caem à espada

os seus príncipes,

por causa do furor

da sua língua;

este será o seu escárnio

na terra do Egito.