1 Når Efra’m talte, blev alle redde; han raget høit op i Israel; da førte han skyld over sig ved å dyrke Ba’l og døde. 2 Og nu blir de ved å synde og gjøre sig støpte billeder av sitt sølv, avguder efter sin egen forstand, alle sammen håndverkeres arbeid; sådanne er det de taler til(-)mennesker som ofrer, kysser kalver! 3 Derfor skal de bli som en morgensky, lik duggen som tidlig svinner bort, lik agner som vinden fører bort fra treskeplassen, og som røk fra et røkfang. 4 Men jeg er Herren din Gud fra Egyptens land, og nogen annen Gud enn mig kjenner du ikke, og nogen annen frelser finnes det ikke.

5 Det var jeg som sørget for dig i ørkenen, i det brennhete land.

6 Fordi deres beite var godt, blev de mette; og da de blev mette, ophøiet de sig i sitt hjerte, og så glemte de mig. 7 Da blev jeg mot dem som en løve; som en leopard lurer jeg ved veien; 8 jeg vil møte dem som en bjørn som ungene er tatt fra, og sønderrive deres hjertes dekke; {de. deres bryst} jeg vil fortære dem som en løvinne; markens ville dyr skal sønderslite dem.

9 Det er blitt til din ødeleggelse, Israel, at du har satt dig op imot mig, jeg som er din hjelp.

10 Hvor er da din konge, at han skulde kunne frelse dig i alle dine byer, og dine dommere, om hvem du sa: Gi mig en konge og fyrster? 11 Jeg gir dig en konge i min vrede, og jeg tar ham bort igjen i min harme. 12 Efra’ms misgjerning er samlet i en pung, hans synd er gjemt. 13 Veer som hos en fødende kvinne skal komme over ham. Han er en uforstandig sønn; når tiden er der, kommer han ikke frem i modermunnen. 14 Av dødsrikets vold vil jeg fri dem ut, fra døden vil jeg forløse dem. Død! Hvor er din pest? Dødsrike! Hvor er din sott? Anger er skjult for mine øine {jeg angrer ikke hvad jeg har lovt.} 15 For han bærer frukt, der han står blandt sine brødre; men det kommer en østenvind, et Herrens vær, som drar op fra ørkenen, og hans brønn blir tom, og hans kilde tørkes ut; den {østenvinden, de. assyrerne} røver den hele skatt av kostelige ting.

16 Samaria skal bøte fordi det har vært gjenstridig mot sin Gud; for sverdet skal de falle, deres små barn skal knuses, og deres fruktsommelige kvinner opskjæres.

1 Quando Efraim falava,

tremia-se;

foi exaltado em Israel;

mas ele se fez culpado

em Baal, e morreu.

2 E agora multiplicaram pecados,

e da sua prata

fizeram uma imagem de fundição,

ídolos segundo o seu entendimento,

todos obra de artífices,

dos quais dizem:

Os homens que sacrificam

beijem os bezerros.

3 Por isso serão

como a nuvem da manhã,

e como o orvalho da madrugada,

que cedo passa;

como folhelho

que a tempestade lança da eira,

e como a fumaça

da chaminé.

4 Todavia, eu sou o Senhor

teu Deus

desde a terra do Egito;

portanto não reconhecerás

outro deus além de mim,

porque não há Salvador

senão eu.

5 Eu te conheci no deserto,

na terra muito seca.

6 Depois eles se fartaram

em proporção do seu pasto;

estando fartos,

ensoberbeceu-se o seu coração,

por isso se esqueceram de mim.

7 Serei, pois, para eles

como leão;

como leopardo espiarei

no caminho.

8 Como ursa roubada

dos seus filhos,

os encontrarei,

e lhes romperei

as teias do seu coração,

e como leão ali os devorarei;

as feras do campo

os despedaçarão.

9 Para a tua perda, ó Israel,

te rebelaste contra mim,

a saber, contra o teu ajudador.

10 Onde está agora o teu rei,

para que te guarde

em todas as tuas cidades,

e os teus juízes,

dos quais disseste:

Dá-me rei e príncipes?

11 Dei-te um rei na minha ira,

e tirei-o no meu furor.

12 A iniquidade de Efraim

está atada,

o seu pecado

está armazenado.

13 Dores de mulher de parto

lhe sobrevirão;

ele é um filho insensato;

porque é tempo

e não está no lugar

em que deve vir à luz.

14 Eu os remirei

da mão do inferno,

e os resgatarei da morte.

Onde estão, ó morte,

as tuas pragas?

Onde está, ó inferno,

a tua perdição?

O arrependimento está

escondido de meus olhos.

15 Ainda que ele dê fruto

entre os irmãos,

virá o vento leste,

vento do Senhor,

subindo do deserto,

e secar-se-á a sua nascente,

e secar-se-á a sua fonte;

ele saqueará o tesouro

de todos os vasos desejáveis.

16 Samaria virá a ser deserta,

porque se rebelou

contra o seu Deus;

cairão à espada,

seus filhos serão despedaçados,

e as suas grávidas

serão fendidas pelo meio.