1 Hør Herrens ord, I Israels barn! For Herren har sak med dem som bor i landet, fordi det ingen sannhet og ingen kjærlighet og ingen gudskunnskap finnes i landet. 2 De sverger og lyver, myrder og stjeler og driver hor. De farer frem med vold, og mord følger på mord. 3 Derfor skal landet visne, og alt det som bor der, skal vansmekte, både markens dyr og himmelens fugler, endog havets fisker skal utryddes. 4 Allikevel må ingen gå i rette med nogen annen eller refse ham; for ditt folk er lik dem som tretter med en prest. 5 Du skal omkomme om dagen, og profeten skal omkomme med dig om natten, og jeg vil tilintetgjøre din mor.

6 Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap; fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg dig, så du ikke skal tjene mig som prest; du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn.

7 Jo flere de blev, dess mere syndet de mot mig; deres ære vil jeg skifte om til skam. 8 Av mitt folks synd lever de, og efter deres misgjerning higer de. {Prestene nærer sig av syndofferne og ønsker derfor at folket skal synde rett meget} 9 Derfor skal det gå med presten som med folket, og jeg vil hjemsøke ham for hans ferd og gi ham like for hans gjerninger. 10 De skal ete og ikke bli mette, de skal drive utukt og ikke utbrede sig; for de har holdt op å akte på Herren. 11 Hor og vin og most tar forstanden bort.

12 Mitt folk spør sitt trestykke til råds, og dets kjepp gir det svar; for utuktens ånd har forvillet dem, så de driver hor og ikke vil stå under sin Gud.

13 På fjelltoppene ofrer de, og på haugene brenner de røkelse under eker og popler og terebinter, fordi skyggen der er god; derfor driver eders døtre hor, og eders sønnekoner gjør sig skyldige i ekteskapsbrudd. 14 Jeg vil ikke hjemsøke eders døtre for deres hor, eller eders sønnekoner for deres ekteskapsbrudd; for mennene går selv avsides med horkvinnene og ofrer med skjøgene. Således går det uforstandige folk til grunne. 15 Om enn du, Israel, driver hor, så må ikke Juda gjøre sig skyldig i sådant! Gå ikke til Gilgal og dra ikke op til Bet-Aven {de. Betel} og sverg ikke: {på samme tid} Så sant Herren lever!

16 For Israel er som en ustyrlig ku; men nu skal Herren la dem beite som lam på den vide mark. 17 Efra’m er bundet til avgudsbilleder; la ham fare! 18 Deres rus er forbi; utukt har deres skjold {de. høvdinger} drevet, høit har de elsket det som skammelig er. 19 Et stormvær griper dem med sine vinger, {Israel skal bortføres av den assyriske konge} og de skal bli til skamme med sine offer.

1 Ouvi a palavra do Senhor,

vós filhos de Israel,

porque o Senhor tem uma contenda

com os habitantes da terra;

porque na terra não há verdade,

nem benignidade,

nem conhecimento de Deus.

2 Só permanecem o perjurar,

o mentir, o matar,

o furtar e o adulterar;

fazem violência,

um ato sanguinário segue

imediatamente a outro.

3 Por isso a terra se lamentará,

e qualquer que morar nela

desfalecerá,

com os animais do campo

e com as aves do céu;

e até os peixes do mar

serão tirados.

4 Todavia ninguém contenda,

ninguém repreenda,

porque o teu povo é como os que

contendem com o sacerdote.

5 Por isso tropeçarás de dia,

e o profeta contigo

tropeçará de noite;

e destruirei a tua mãe.

6 O meu povo foi destruído,

porque lhe faltou o conhecimento;

porque tu rejeitaste o conhecimento,

também eu te rejeitarei,

para que não sejas sacerdote

diante de mim;

e, visto que te esqueceste

da lei do teu Deus,

também eu me esquecerei

de teus filhos.

7 Como eles se multiplicaram,

assim pecaram contra mim;

eu mudarei a sua honra

em vergonha.

8 Comem da oferta

pelo pecado do meu povo,

e pela transgressão dele

têm desejo ardente.

9 Por isso, como é o povo,

assim será o sacerdote;

e castigá-lo-ei

segundo os seus caminhos,

e dar-lhe-ei a recompensa

das suas obras.

10 Comerão,

mas não se fartarão;

entregar-se-ão à luxúria,

mas não se multiplicarão;

porque deixaram de atentar

ao Senhor.

11 A luxúria, e o vinho,

e o mosto

tiram o coração.

12 O meu povo consulta

a sua madeira,

e a sua vara lhe responde,

porque o espírito da luxúria

os engana,

e prostituem-se,

apartando-se da sujeição do seu Deus.

13 Sacrificam sobre os cumes dos montes,

e queimam incenso

sobre os outeiros,

debaixo do carvalho,

e do álamo, e do olmeiro,

porque é boa a sua sombra;

por isso vossas filhas

se prostituem,

e as vossas noras adulteram.

14 Eu não castigarei

vossas filhas,

quando se prostituem,

nem vossas noras,

quando adulteram;

porque eles mesmos

com as prostitutas se desviam,

e com as meretrizes sacrificam;

pois o povo que não tem

entendimento

será transtornado.

15 Ainda que tu, ó Israel,

queiras prostituir-te,

contudo não se faça

culpado Judá;

não venhais a Gilgal,

e não subais a Bete-Áven,

e não jureis, dizendo:

Vive o Senhor.

16 Porque como uma novilha obstinada

se rebelou Israel;

agora o Senhor os apascentará

como a um cordeiro

num lugar espaçoso.

17 Efraim está entregue aos ídolos;

deixa-o.

18 A sua bebida se foi;

lançaram-se à luxúria

continuamente;

certamente os seus governadores

amam a vergonha.

19 Um vento os envolveu

nas suas asas,

e envergonhar-se-ão

por causa dos seus sacrifícios.