1 Hør dette, I prester, og gi akt, du Israels hus, og du kongehus, vend øret til! For eder gjelder dommen; for en snare har I vært på Mispa og et utspent nett på Tabor. 2 De er falt dypt i en mangfoldighet av forvillelser; men jeg skal tukte dem alle. 3 Jeg kjenner Efra’m, og Israel er ikke skjult for mig; for nu har du drevet utukt, Efra’m! Israel er blitt urent. 4 Deres gjerninger tillater dem ikke å vende om til sin Gud; for de har en utuktens ånd i sitt indre, og Herren kjenner de ikke. 5 Og Israels stolthet skal vidne mot det like i dets åsyn, og Israel og Efra’m skal omkomme for sin misgjernings skyld; også Juda skal omkomme med dem. 6 Med sine får og okser skal de gå for å søke Herren, men ikke finne ham; han har dradd sig bort fra dem. 7 Mot Herren har de båret sig troløst at, for de har født uekte barn; nu skal nymånen {som de feiret på hedensk vis.} fortære både dem og alt det de eier.

8 Støt i basun i Gibea, i trompet i Rama! Blås alarm i Bet-Aven! Fienden er efter dig, Benjamin!

9 Efra’m skal bli til en ørken på straffens dag; blandt Israels stammer har jeg kunngjort hvad sikkert vil skje. 10 Judas fyrster er blitt lik dem som flytter markeskjell; over dem vil jeg utøse min harme som vann. 11 Efra’m blir undertrykt, knust ved dom; for han fant for godt å følge menneskers bud. 12 Og jeg er som møll for Efra’m og som råttenhet for Judas hus. 13 Da Efra’m så sin sykdom og Juda sitt sår, da gikk Efra’m til Assur og sendte bud til kong Jareb; {den stridbare, Assyrias konge} men han skal ikke kunne helbrede eder, og eders sår skal ikke bli lægt. 14 For jeg er som en løve mot Efra’m og som en ungløve mot Judas hus; selv sønderriver jeg og går min vei; jeg bærer byttet bort, og det er ingen som frelser. 15 Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sig skyldige og søker mitt åsyn; i sin trengsel skal de lete efter mig.

1 Ouvi isto, ó sacerdotes,

e escutai, ó casa de Israel,

e daí ouvidos, ó casa do rei,

porque contra vós

se dirige este juízo,

visto que fostes um laço

para Mizpá,

e rede estendida

sobre o Tabor.

2 Os revoltos se aprofundaram

na matança;

mas eu castigarei a todos eles.

3 Eu conheço a Efraim,

e Israel não se esconde de mim;

porque agora te tens prostituído,

ó Efraim,

e Israel se contaminou.

4 Não querem ordenar as suas ações

a fim de voltarem para o seu Deus,

porque o espírito das prostituições

está no meio deles,

e não conhecem ao Senhor.

5 A soberba de Israel

testificará no seu rosto;

e Israel e Efraim cairão

pela sua injustiça,

e Judá cairá juntamente com eles.

6 Então irão com os seus rebanhos,

e com o seu gado,

para buscarem ao Senhor,

mas não o acharão;

ele se retirou deles.

7 Aleivosamente se houveram

contra o Senhor,

porque geraram filhos estranhos;

agora em um só mês

os consumirá com as suas porções.

8 Tocai a corneta em Gibeá,

a trombeta em Ramá;

gritai altamente

em Bete-Áven;

depois de ti, ó Benjamim.

9 Efraim será para assolação

no dia do castigo;

entre as tribos de Israel

manifestei o que está certo.

10 Os príncipes de Judá são como

os que mudam os limites;

derramarei, pois, o meu furor

sobre eles como água.

11 Efraim está oprimido

e quebrantado no juízo,

porque quis andar após

o mandamento dos homens.

12 Portanto a Efraim

serei como a traça,

e para a casa de Judá

como a podridão.

13 Quando Efraim viu

a sua enfermidade,

e Judá a sua chaga,

subiu Efraim à Assíria

e enviou ao rei Jarebe;

mas ele não poderá sarar-vos,

nem curar a vossa chaga.

14 Porque para Efraim

serei como um leão,

e como um leãozinho

à casa de Judá:

eu, eu o despedaçarei,

e ir-me-ei embora;

arrebatarei,

e não haverá quem livre.

15 Irei e voltarei ao meu lugar,

até que se reconheçam culpados

e busquem a minha face;

estando eles angustiados,

de madrugada me buscarão.