1 Og jeg sa: Hør, I Jakobs høvdinger og I dommere for Israels hus! Er det ikke eders sak å vite hvad rett er? 2 I som hater det gode og elsker det onde, I som flår huden av dem og kjøttet av deres ben, 3 I som eter mitt folks kjøtt og river huden av dem og knuser deres ben og breder dem ut likesom i en gryte og som kjøtt i en panne. 4 Da skal de rope til Herren, men han skal ikke svare dem; han skal skjule sitt åsyn for dem på den tid for deres onde gjerningers skyld! 5 Så sier Herren om de profeter som fører mitt folk vill, som roper når de har noget å tygge med sine tenner: Fred! Men mot den som intet gir dem i deres munn, roper de ut en hellig krig.

6 Derfor skal det bli natt for eder uten syner, og mørke uten spådom; solen skal gå ned over profetene, og dagen bli sort over dem. 7 Seerne skal skamme sig, og spåmennene blues; de skal tilhylle skjegget alle sammen; for det kommer intet svar fra Gud.

8 Men jeg, jeg er full av kraft ved Herrens Ånd og full av rett og styrke til å vidne for Jakob om hans overtredelse og for Israel om hans synd.

9 Hør dette, I høvdinger over Jakobs hus og I dommere for Israels hus, I som avskyr rett og gjør det kroket alt det som er bent, 10 I som bygger Sion med blod og Jerusalem med urett! 11 Dets høvdinger dømmer for gave, dets prester lærer for betaling, og dets profeter spår for penger, og enda stoler de på Herren og sier: Er ikke Herren midt iblandt oss? Det kommer ingen ulykke over oss. 12 Derfor skal for eders skyld Sion pløies som en aker, og Jerusalem skal bli til grusdynger, og tempelberget til skogbakker.

1 E disse eu:

Ouvi, peço-vos,

ó chefes de Jacó,

e vós, príncipes da casa de Israel;

não é a vós que pertence

saber o juízo?

2 A vós que odiais o bem,

e amais o mal,

que arrancais a pele de cima deles,

e a carne de cima

dos seus ossos;

3 E que comeis a carne

do meu povo,

e lhes arrancais a pele,

e lhes esmiuçais os ossos,

e os repartis como para a panela

e como carne dentro

do caldeirão.

4 Então clamarão ao Senhor,

mas não os ouvirá;

antes esconderá deles

a sua face naquele tempo,

visto que eles fizeram mal

nas suas obras.

5 Assim diz o Senhor

acerca dos profetas

que fazem errar o meu povo,

que mordem com os seus dentes,

e clamam paz;

mas contra aquele que nada

lhes dá na boca

preparam guerra.

6 Portanto, se vos fará noite

sem visão,

e tereis trevas

sem adivinhação,

e pôr-se-á o sol

sobre os profetas,

e o dia sobre eles

se enegrecerá.

7 E os videntes se envergonharão,

e os adivinhadores

se confundirão;

sim, todos eles cobrirão

os seus lábios,

porque não haverá

resposta de Deus.

8 Mas eu estou cheio do poder

do Espírito do Senhor,

e de juízo e de força,

para anunciar a Jacó

a sua transgressão

e a Israel o seu pecado.

9 Ouvi agora isto,

vós, chefes da casa de Jacó,

e príncipes da casa de Israel,

que abominais o juízo

e perverteis tudo o que é direito,

10 Edificando a Sião com sangue,

e a Jerusalém com iniquidade.

11 Os seus chefes dão

as sentenças por suborno,

e os seus sacerdotes ensinam

por interesse,

e os seus profetas adivinham

por dinheiro;

e ainda se encostam ao Senhor,

dizendo:

Não está o Senhor

no meio de nós?

Nenhum mal nos sobrevirá.

12 Portanto, por causa de vós,

Sião será lavrada

como um campo,

e Jerusalém se tornará

em montões de pedras,

e o monte desta casa como

os altos de um bosque.