1 Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høit hevet skal det være over alle høider; og folkeslag skal strømme op på det. 2 Og mange hedningefolk skal gå avsted og si: Kom, la oss gå op til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. 3 Og han skal dømme mellem mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mere lære å føre krig,

4 men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem; for Herrens, hærskarenes Guds munn har talt. 5 For alle folkene vandrer hvert i sin guds navn; men vi vandrer i Herrens, vår Guds navn evindelig og alltid. 6 På den dag, sier Herren, vil jeg samle de haltende og sanke sammen de bortdrevne og dem jeg har faret ille med, 7 og jeg vil la de haltende bli i live som en rest og gjøre de langt bortdrevne til et tallrikt folk. Og Herren skal være konge over dem på Sions berg fra nu og til evig tid.

8 Og du hjordens tårn, {kongeborgens tårn} du Sions datters haug! Til dig skal det nå, ja, det skal komme det forrige herredømme, kongedømmet over Jerusalems datter.

9 Hvorfor skriker du nu så høit? Er det da ingen konge i dig, eller er din rådgiver omkommet, siden veer har grepet dig som den fødende kvinnes? 10 Vri dig og jamre dig, Sions datter, som en fødende kvinne! For nu må du dra ut av byen og bo ute på marken, og du skal komme like til Babel. Der skal du bli utfridd, der skal Herren løse dig ut av dine fienders hånd. 11 Nu har mange folkeslag samlet sig mot dig, og de sier: Måtte det bli vanhelliget, så våre øine kan se med lyst på Sion!

12 Men de kjenner ikke Herrens tanker og forstår ikke hans råd, at han har samlet dem som kornbånd til treskeplassen. 13 Stå op og tresk, du Sions datter! For ditt horn vil jeg gjøre til jern, og dine klover vil jeg gjøre til kobber, og du skal knuse mange folk, og jeg vil lyse deres rov i bann til Herren og deres gods til all jordens herre.

1 Mas nos últimos dias acontecerá

que o monte da casa do Senhor

será estabelecido

no cume dos montes,

e se elevará sobre os outeiros,

e a ele afluirão os povos.

2 E irão muitas nações, e dirão:

Vinde, e subamos ao monte

do Senhor,

e à casa do Deus de Jacó,

para que nos ensine

os seus caminhos,

e andemos pelas suas veredas;

porque de Sião sairá a lei,

e de Jerusalém a palavra

do Senhor.

3 E julgará entre muitos povos,

e castigará nações poderosas

e longínquas,

e converterão as suas espadas

em pás,

e as suas lanças em foices;

uma nação não levantará

a espada contra outra nação,

nem aprenderão mais a guerra.

4 Mas assentar-se-á cada um

debaixo da sua videira,

e debaixo da sua figueira,

e não haverá quem os espante,

porque a boca do Senhor

dos Exércitos o disse.

5 Porque todos os povos andam,

cada um em nome do seu deus;

mas nós andaremos em nome

do Senhor nosso Deus,

para todo o sempre.

6 Naquele dia, diz o Senhor,

congregarei a que coxeava,

e recolherei a que tinha

sido expulsa,

e a que eu tinha maltratado.

7 E da que coxeava

farei um remanescente,

e da que tinha sido arrojada

para longe,

uma nação poderosa;

e o Senhor reinará sobre eles

no monte Sião,

desde agora e para sempre.

8 E a ti, ó torre do rebanho,

fortaleza da filha de Sião,

a ti virá; sim, a ti virá

o primeiro domínio,

o reino da filha de Jerusalém.

9 E agora, por que fazes

tão grande pranto?

Não há em ti rei?

Pereceu o teu conselheiro?

Apoderou-se de ti a dor,

como da que está de parto?

10 Sofre dores, e trabalha,

para dar à luz,

ó filha de Sião,

como a que está de parto,

porque agora sairás da cidade,

e morarás no campo,

e virás até Babilônia;

ali, porém, serás livrada;

ali te remirá o Senhor

da mão de teus inimigos.

11 Agora se congregaram

muitas nações contra ti,

que dizem:

Seja profanada,

e vejam os nossos olhos

o seu desejo sobre Sião.

12 Mas não sabem os pensamentos

do Senhor,

nem entendem o seu conselho;

porque as ajuntou como gavelas

numa eira.

13 Levanta-te e trilha,

ó filha de Sião;

porque eu farei de ferro

o teu chifre,

e farei de bronze as tuas unhas;

e esmiuçarás a muitos povos,

e o seu ganho será consagrado

ao Senhor,

e os seus bens ao Senhor

de toda a terra.