1 Dette er Herrens ord som kom til Mika fra Moreset i de dager da Jotam, Akas og Esekias var konger i Juda, det som han skuet om Samaria og Jerusalem. 2 Hør, I folk, alle sammen! Gi akt, du jord med alt som på dig er! Og Herren, Israels Gud, være vidne mot eder, Herren fra sitt hellige tempel! 3 For se, Herren går ut fra sin bolig; han stiger ned og farer frem over jordens høider. 4 Fjellene smelter under ham, og dalene revner(-)som voks for ilden, som vann når det øses ut over et stup. 5 For Jakobs frafall skjer alt dette, for de synder Israels hus har gjort. Hvem er ophavet til Jakobs frafall? Mon ikke Samaria? Og hvem til Judas offerhauger? Mon ikke Jerusalem? 6 Så vil jeg da gjøre Samaria til en grusdynge på marken, til et sted for vindyrkning, og jeg vil velte dets stener ned i dalen og avdekke dets grunnvoller. 7 Og alle dets utskårne billeder skal sønderslås, og alle dets horegaver brennes op med ild, og alle dets avgudsbilleder vil jeg ødelegge; for av horelønn har det samlet dem, og til horelønn skal de atter bli.

8 Over dette vil jeg klage og hyle, jeg vil gå barbent og naken; jeg vil opløfte klageskrik som sjakalene og jamre mig som strutsene.

9 For dets sår er ulægelige; for ulykken er kommet like til Juda, den har nådd like til mitt folks port, til Jerusalem. 10 Forkynn det ikke i Gat, gråt ikke der! I Bet-Leafra velter jeg mig i støvet.

11 Dra bort, {i landflyktighet} I Sjafirs innbyggere, i nakenhet og vanære! Sa’nans innbyggere våger sig ikke ut. Bet-Haesels klageskrik gjør det umulig for eder å bli der. 12 For Marots innbyggere vrir sig i smerte over sin tapte lykke; for ulykke er faret ned fra Herren, like til Jerusalems port. 13 Spenn traveren for vognen, I innbyggere av Lakis! Syndens ophav var du {Lakis.} for Sions datter, for hos dig blev Israels overtredelser funnet. 14 Derfor skal du gi avkall på Moreset-Gat; husene i Aksib blir som en sviktende bekk for Israels konger. 15 Ennu en gang skal jeg la eder få en eiermann, I Maresas innbyggere! Til Adullam skal Israels stormenn komme. 16 Gjør dig skallet, klipp håret vekk for dine barns skyld, de som var din lyst! Gjør ditt hode så skallet som gribbens, for de er ført bort fra dig.

1 Palavra do Senhor, que veio a Miqueias, morastita, nos dias de Jotão, Acaz e Ezequias, reis de Judá, a qual ele viu sobre Samaria e Jerusalém.

2 Ouvi, todos os povos,

presta atenção, ó terra,

e tudo o que nela há;

e seja o Senhor Deus

testemunha contra vós,

o Senhor, desde o seu

santo templo.

3 Porque eis que o Senhor

está para sair do seu lugar,

e descerá, e andará

sobre as alturas da terra.

4 E os montes debaixo dele

se derreterão,

e os vales se fenderão,

como a cera diante do fogo,

como as águas que se precipitam

num abismo.

5 Tudo isto por causa

da transgressão de Jacó,

e dos pecados da casa de Israel.

Qual é a transgressão de Jacó?

Não é Samaria?

E quais os altos de Judá?

Não é Jerusalém?

6 Por isso farei de Samaria

um montão de pedras do campo,

uma terra de plantar vinhas,

e farei rolar as suas pedras

no vale,

e descobrirei os seus

fundamentos.

7 E todas as suas imagens

de escultura

serão despedaçadas,

e todas as suas ofertas

serão queimadas pelo fogo,

e de todos os seus ídolos

eu farei uma assolação;

porque pela paga de prostituta

os ajuntou,

e para a paga de prostituta

voltarão.

8 Por isso lamentarei, e gemerei,

andarei despojado e nu;

farei lamentação como de chacais,

e pranto como de avestruzes.

9 Porque a sua chaga

é incurável,

porque chegou até Judá;

estendeu-se até à porta

do meu povo,

até Jerusalém.

10 Não o anuncieis em Gate,

nem choreis muito;

revolve-te no pó,

na casa de Afra.

11 Passa, ó moradora de Safir,

em vergonhosa nudez;

a moradora de Zaanã não saiu;

o pranto de Bete-Ezel

tirará de vós a sua posição.

12 Porque a moradora de Marote

sofre pelo bem;

porque desceu do Senhor o mal

até à porta de Jerusalém.

13 Ata os animais ligeiros ao carro,

ó moradora de Laquis;

esta foi o princípio do pecado

para a filha de Sião,

porque em ti se acharam

as transgressões de Israel.

14 Por isso darás presentes

a Moresete-Gate;

as casas de Aczibe se tornarão

em engano para os reis de Israel.

15 Ainda trarei a ti,

ó moradora de Maressa,

aquele que te possuirá;

chegará até Adulão

a glória de Israel.

16 Faze-te calva, e tosquia-te,

por causa dos filhos

das tuas delícias;

alarga a tua calva como a águia,

porque de ti foram levados

cativos.