1 Gled dig ikke, Israel, og juble ikke, likesom folkene! For du har forlatt din Gud i hor; du har elsket horelønn på hvert sted hvor kornet treskes. 2 Treskeplassen og vinpersen skal ikke kunne fø dem, og mosten skal slå feil for dem. 3 De skal ikke bli boende i Herrens land; men Efra’m skal vende tilbake til Egypten, og i Assur skal de ete det som er urent. 4 De skal ikke ofre vin til drikkoffer for Herren, og deres slaktoffer skal ikke behage ham; som sorgens brød skal de være for dem; alle som eter det, skal bli urene; for sitt brød har de for sig selv, det kommer ikke i Herrens hus. 5 Hvad vil I gjøre på høitidsdagen, på Herrens festdag? 6 For de drar bort for ødeleggelses skyld; Egypten skal samle dem, Memfis begrave dem; deres sølvsmykker skal nesler ta i eie, torner skal vokse i deres telt.
7 Kommet er hjemsøkelsens dager, kommet er gjengjeldelsens dager; Israel skal få merke det: En dåre er profeten, avsindig er åndens mann, fordi din misgjerning er så stor og ditt fiendskap så sterkt.
8 Efra’m ser sig om efter andre guder ved siden av min Gud; profeten er en fuglefangersnare på alle hans veier, bare fiendskap i hans Guds hus. 9 De er sunket dypt i fordervelse, som i Gibeas dager; han skal komme deres misgjerning i hu, han skal hjemsøke dem for deres synder. 10 Som druer i ørkenen fant jeg Israel, som den tidligste frukt på et fikentre i dets første tid så jeg eders fedre; men da de kom til Ba’l-Peor, vidde de sig til avgudsdyrkelsen og blev vederstyggelige likesom den de elsket.
11 Efra’ms herlighet skal flyve bort som en fugl. Ingen fødsel, intet fruktsommelig morsliv, ingen undfangelse!
12 Ja, selv om de opfør sine barn, vil jeg gjøre dem barnløse, så intet menneske blir tilbake; for ve dem når jeg forlater dem! 13 Efra’m er, som om jeg så bort til Tyrus, plantet på en eng; men Efra’m må føre sine barn ut til bøddelen. 14 Gi dem, Herre! (-)Ja, hvad skal du gi dem? Gi dem morsliv som føder i utide, og bryster som er uttørket! 15 All deres ondskap er samlet i Gilgal, ja, der har jeg fattet hat til dem; for deres onde gjerningers skyld vil jeg drive dem ut av mitt hus; jeg vil ikke elske dem mere, alle deres førere er oprørere. 16 Efra’m er ormstukket, deres rot er blitt tørr, frukt skal de ikke bære; om de enn føder, vil jeg drepe deres dyre livsfrukt. 17 Min Gud skal forkaste dem, fordi de ikke har hørt på ham, og de skal vanke om blandt folkene som flyktninger.
1 Não te alegres, ó Israel,
não exultes, como os povos;
porque ao prostituir-te
abandonaste o teu Deus;
amaste a paga de meretriz
sobre todas as eiras de trigo.
2 A eira e o lagar
não os manterão;
e o mosto lhes faltará.
3 Na terra do Senhor
não permanecerão;
mas Efraim tornará ao Egito,
e na Assíria comerão
comida imunda.
4 Não derramarão libações
de vinho ao Senhor,
nem lhe agradarão
as suas ofertas.
Os seus sacrifícios lhes serão
como pão de pranteadores;
todos os que dele comerem
serão imundos,
porque o seu pão será
somente para si mesmos;
não entrará na casa do Senhor.
5 Que fareis vós no dia
da solenidade,
e no dia da festa do Senhor?
6 Porque, eis que eles se foram
por causa da destruição,
mas o Egito os recolherá,
Mênfis os sepultará;
o desejável da sua prata
as urtigas o possuirão por herança,
espinhos crescerão
nas suas tendas.
7 Chegarão os dias da punição,
chegarão os dias da retribuição;
Israel o saberá;
o profeta é um insensato,
o homem de espírito é um louco;
por causa da abundância
da tua iniquidade
também haverá grande ódio.
8 Efraim era o vigia
com o meu Deus,
mas o profeta é como
um laço de caçador de aves
em todos os seus caminhos,
e ódio na casa do seu Deus.
9 Muito profundamente
se corromperam,
como nos dias de Gibeá;
ele lembrar-se-á
das suas injustiças,
visitará os pecados deles.
10 Achei a Israel
como uvas no deserto,
vi a vossos pais como a fruta temporã
da figueira no seu princípio;
mas eles foram para Baal-Peor,
e se consagraram
a essa vergonha,
e se tornaram abomináveis
como aquilo que amaram.
11 Quanto a Efraim,
a sua glória como ave voará,
não haverá nascimento,
não haverá gestação nem concepção.
12 Ainda que venham
a criar seus filhos,
contudo os privarei deles
para que não fique nenhum homem.
Ai deles, quando deles
eu me apartar!
13 Efraim, assim como vi a Tiro,
está plantado num lugar aprazível;
mas Efraim levará os seus filhos
ao matador.
14 Dá-lhes, ó Senhor;
mas que lhes darás?
Dá-lhes uma madre que aborte
e seios secos.
15 Toda a sua malícia
se acha em Gilgal,
porque ali os odiei;
por causa da maldade
das suas obras
lançá-los-ei para fora
de minha casa.
Não os amarei mais;
todos os seus príncipes
são rebeldes.
16 Efraim foi ferido,
secou-se a sua raiz;
não darão fruto;
sim, ainda que gerem,
matarei os frutos desejáveis
do seu ventre.
17 O meu Deus os rejeitará,
porque não o ouviram,
e errantes andarão
entre as nações.
Almeida Corrigida Fiel | acf ©️ 1994, 1995, 2007, 2011 Sociedade Bíblica Trinitariana do Brasil (SBTB). Todos os direitos reservados. Texto bíblico utilizado com autorização. Saiba mais sobre a SBTB. A Missão da SBTB é: Uma cópia da Bíblia Fiel ®️ para cada pessoa. Ajude-nos a cumprir nossa Missão!