1 Israel er et frodig vintre, som bærer frukt; jo mere frukt han fikk, desto flere alter bygget han; jo bedre det gikk hans land, desto vakrere billedstøtter gjorde han sig. 2 Deres hjerte er falskt, nu skal de bøte; han {Herren.} skal bryte ned deres altere og ødelegge deres billedstøtter; 3 ja, nu skal de si: Vi har ingen konge; for vi har ikke fryktet Herren, og kongen, hvad kan vel han gjøre for oss? 4 De har talt tomme ord, svoret falsk, inngått forbund, og retten skyter op som giftige urter på markens furer. 5 For Bet-Avens {de. Betels} kalv er Samarias innbyggere i angst; ja, dens {kalvens, avgudens.} folk sørger over den, og dens avgudsprester skjelver for den(-)for dens herlighet, fordi den er ført bort fra dem. 6 Også den skal føres til Assur, som en gave til kong Jareb; skam skal Efra’m høste, og Israel skal skamme sig over sitt råd. 7 Samarias konge skal bli borte som en spån på vannets flate. 8 Og Avens offerhauger, Israels synd, skal tilintetgjøres; torner og tistler skal skyte op på deres altere, og de skal si til fjellene: Skjul oss! og til haugene: Fall over oss!

9 Fra Gibeas dager av har du syndet, Israel! Der {i gibe’ttenes synd.} er de blitt stående, uten at krigen mot nidingene har nådd dem i Gibea.

10 Efter min lyst vil jeg tukte dem, og folkeslag skal samles imot dem, når jeg binder dem fast til begge deres misgjerninger. 11 Efra’m er en opøvd kvige, som gjerne vil treske, men jeg legger et åk på dens fagre hals; jeg vil spenne Efra’m for, Juda skal pløie, Jakob skal harve. 12 Så eder en sæd, som rettferdigheten krever, få eder en høst efter kjærlighetens bud, bryt eder nytt land! For nu er det tiden til å søke Herren, til han kommer og lar rettferdighet regne over eder. 13 I har pløid ugudelighet, I har høstet urett, I har ett løgnens frukt; for du har satt din lit til din ferd og til dine mange helter. 14 Derfor skal det reise sig et krigsbulder blandt dine stammer, og alle dine festninger skal ødelegges, likesom Salman {kanskje Salmanassar.} ødela Bet-Arbel på stridens dag, da både mor og barn blev knust. 15 Sådant skal Betel føre over eder for eders store ondskaps skyld; når det lysner til dag, er det ute, aldeles ute med Israels konge {Hosea.}

1 Israel é uma vide estéril

que dá fruto para si mesmo;

conforme a abundância do seu fruto,

multiplicou também os altares;

conforme a bondade da sua terra,

assim fizeram boas

as estátuas.

2 O seu coração está dividido,

por isso serão culpados;

o Senhor demolirá os seus altares,

e destruirá as suas estátuas.

3 Certamente agora dirão:

Não temos rei,

porque não tememos ao Senhor;

e o rei, que faria por nós?

4 Falaram palavras,

jurando falsamente,

fazendo uma aliança;

por isso florescerá o juízo

como erva peçonhenta

nos sulcos dos campos.

5 Os moradores de Samaria

serão atemorizados

pelo bezerro de Bete-Áven;

porque o seu povo se lamentará

por causa dele,

como também os seus sacerdotes

idólatras que nele se regozijavam,

por causa da sua glória,

que se apartou dela.

6 Também será levada para a Assíria

como um presente ao rei Jarebe;

Efraim ficará confuso,

e Israel se envergonhará

por causa do seu próprio conselho.

7 O rei de Samaria será desfeito

como a espuma

sobre a face da água.

8 E os altos de Áven,

pecado de Israel,

serão destruídos;

espinhos e cardos crescerão

sobre os seus altares;

e dirão aos montes:

Cobri-nos!

E aos outeiros:

Caí sobre nós!

9 Desde os dias de Gibeá

pecaste, ó Israel;

ali permaneceram;

a peleja em Gibeá,

contra os filhos da perversidade,

não os alcançará.

10 Eu os castigarei

na medida do meu desejo;

e congregar-se-ão contra eles

os povos,

quando eu os atar

pela sua dupla transgressão.

11 Porque Efraim é

uma bezerra domada,

que gosta de trilhar;

e eu poupava a formosura

do seu pescoço;

mas farei cavalgar Efraim.

Judá lavrará,

Jacó lhe desfará os torrões.

12 Semeai para vós em justiça,

ceifai segundo a misericórdia;

lavrai o campo de lavoura;

porque é tempo

de buscar ao Senhor,

até que venha e chova

a justiça sobre vós.

13 Lavrastes a impiedade,

segastes a iniquidade,

e comestes o fruto da mentira;

porque confiaste no teu caminho,

na multidão dos teus poderosos.

14 Portanto, entre o teu povo

se levantará um grande tumulto,

e todas as tuas fortalezas

serão destruídas,

como Salmã destruiu a Bete-Arbel

no dia da guerra;

a mãe ali foi despedaçada

com os filhos.

15 Assim vos fará Betel

por causa da vossa grande malícia;

de madrugada o rei de Israel

será totalmente destruído.