Jó 23

Job: Jeg tier ikke

1 Da tok Job til orde og sa:

2 Fortsatt er min klage trassig,

selv om jeg demper mine stønn med hard hånd.

3 Om jeg bare kunne finne ham,

tre inn i hans tronsal,

4 da ville jeg legge fram min sak for ham,

fylle munnen med motbevis.

5 *Kap. 38–41Da kunne jeg få vite hva han ville svare,

og forstå hva han vil si meg.

6 Ville han bruke sin store makt i saken mot meg?

Å nei, han ville nok høre på meg.

7 Så drøftet jeg saken oppriktig med ham,

og dommeren satte meg fri for alltid.

8 *9,11;Sal 139,7–10Går jeg mot øst, er han ikke der,

går jeg mot vest, merker jeg ham ikke.

9 Arbeider han i nord, vet jeg det ikke,

og snur han mot sør, ser jeg det ikke.

10 *Sal 17,3Men han kjenner den veien jeg fulgte.

Prøver han meg, kommer jeg ut som gull.

11 *Sal 17,5Føttene mine gikk i hans spor,

jeg fulgte hans vei og vek ikke av.

12 *Sal 44,18fJeg brøt ikke budene fra hans lepper,

ordene fra hans munn gjemte jeg i mitt indre.

13 *9,12;Dan 4,35Han er den eneste, hvem kan hindre ham?

Det han har lyst til, det gjør han.

14 Han fullfører det han har fastsatt for meg,

og har mer av samme slag i sinne.

15 *Sal 119,120Derfor frykter jeg for å møte ham.

Jeg tenker etter og blir skrekkslagen.

16 Gud gjør meg motløs,

Den veldige skremmer meg.

17 Men jeg tier ikke i møte med mørket,

når belgmørket dekker meg.