Job 20

Sofar: De onde jubler en kort tid

1 Da tok Sofar fra Naama til orde og sa:

2 Igjen og igjen får jeg opprivende tanker,

de gjør meg urolig.

3 Vel må jeg lytte til refs og hån,

men min forstands kraft gir meg svar.

4 Du vet at slik har det alltid vært,

helt siden mennesket ble satt på jorden;

5 *Sal 37;73de urettferdige jubler en kort tid,

den ugudelige gleder seg et øyeblikk.

6 *Jes 14,13ff;Jer 51,53;Esek 31,3Om hans hovmod hever seg himmelhøyt

og hodet når til skyene,

7 går han likevel til grunne som skitt.

De som så ham, spør: «Hvor er han?»

8 *Sal 37,36;73,20Som en drøm flyr han bort, de finner ham ikke.

Han forsvinner som et syn om natten.

9 Øyet som så, ser ham ikke lenger,

han er ikke på sitt hjemsted.

10 *Sal 109,10Barna hans må søke godvilje hos fattige;

med egne hender må han gi rikdommen tilbake.

11 Ungdomskraften som fylte beina,

hviler nå med ham i støvet.

12 *Ordsp 20,17Ondskapen er søt i hans munn,

han gjemmer den under tungen.

13 Han smatter på den uten å svelge,

trykker den mot ganen.

14 Men maten omdannes i magen,

blir ormegift i hans indre.

15 Rikdommen han slukte, kaster han opp.

Gud driver den ut av magen.

16 Han suger slangegift,

hoggormens tunge dreper ham.

17 *29,6Aldri får han se bekker

eller elver som flyter med honning og rømme.

18 *20,15;Jer 12,13Maten han har strevd for, vil ut,

han får den ikke ned.

Han har ingen glede av rikdommen han vant.

19 *Jes 5,8;Mark 12,40For han knuste fattige og lot dem ligge,

han røvet til seg hus han ikke hadde bygd.

20 Han finner ingen ro i sitt indre;

han kan ikke redde det han har så kjært.

21 Ingen ting unnslipper fråtsingen,

derfor varer ikke hans velstand.

22 I hans store overflod blir det trangt,

ulykken rammer, med full kraft.

23 *4 Mos 11,31–34;Sal 11,6;Luk 12,19fFor riktig å fylle magen hans

sender Gud sin brennende vrede

og lar det regne over ham med kjøtt.

24 *Am 5,19Han flykter fra våpen av jern,

men såres av en bronsebue.

25 Han trekker pilen ut av ryggen,

drar den blanke spissen ut av galleblæren.

Redsel kommer over ham.

26 *5 Mos 32,22Stummende mørke skjuler ham.

En ild som ingen puster til, fortærer ham.

Ulykken rammer dem som er igjen i hans telt.

27 *31,38–40Himmelen avdekker hans skyld,

jorden reiser seg mot ham.

28 *Jes 13,13;Sef 2,2Avlingen han fikk i hus, føres bort,

skylles vekk på Guds vredesdag.

29 *18,21Slik er skjebnen et urettferdig menneske får av Gud,

arven som Gud har bestemt.