Job 4

Elifas: Et skremmende syn

1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

2 Om noen vil tale til deg, orker du det?

Men hvem kan vel la være?

3 *Jes 35,3;Hebr 12,12Selv har du rettledet mange

og styrket kraftløse hender.

4 Dine ord reiste opp den som snublet.

Du ga kraft til skjelvende knær.

5 *Ordsp 24,10Men nå, når det rammer deg, blir du motløs.

Det treffer deg, og du blir lamslått.

6 *1,1.8;2,3Stoler du ikke på din gudsfrykt?

Gir ikke din fromme livsvei håp?

7 *Sal 37,25;Ordsp 12,21Tenk etter! Når gikk vel en skyldfri til grunne,

hvor ble rettskafne utslettet?

8 *Ordsp 11,18;22,8;Hos 10,12f;Gal 6,7fJeg ser at de som pløyer ondskap

og sår lidelse,

høster det samme.

9 Når Gud puster, går de til grunne.

Når han fnyser, er de borte.

10 *Sal 3,8;58,7Løvens brøl, hannløvens skrik

og ungløvens tenner er slått ut.

11 Rovdyret mangler bytte og dør.

Løveflokken blir spredt.

12 *33,15Et ord listet seg til meg.

Jeg hørte det hviske

13 i opprivende, nattlige syn

mens menneskene sov dypt.

14 Skrekken grep meg, og jeg skalv.

Redselen gikk gjennom marg og bein.

15 Et pust strøk forbi ansiktet mitt,

fikk hårene på kroppen til å reise seg.

16 *1 Kong 19,11–13Han sto der, men jeg kjente ham ikke,

en skikkelse rett for øynene mine.

Jeg hørte en hviskende stemme:

17 *15,14ff;25,4–6Kan vel et menneske være rettferdig for Gud?

Kan en mann være ren for sin skaper?

18 * 4,18 tjenerne , sendebudene gudesønnene. Jf. 1,6f; 2,1f. Gud stoler ikke engang på sine tjenere,

han finner feil hos sendebudene,

19 *1 Mos 2,7;3,19;18,27;Sal 90,3–7;Fork 12,7* 4,19 dem som bor i leirhus menneskene, skapt av jord. Jf. 1 Mos 2,7. og enda mer hos dem som bor i leirhus

og har jord til grunnvoll.

De knuses lettere enn møll.

20 Fra morgen til kveld blir de tråkket ned.

De går til grunne for alltid

uten at noen bryr seg om det.

21 *Jes 38,12Teltsnoren rykkes opp.

De dør, uten visdom.