Job 15

Elifas: Munnen din dømmer deg

1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

2 Ville en vis svare med luftige meninger

og fylle lungene med østavind,

3 forsvare seg med gagnløs tale,

med ord som ikke duger?

4 Selv gudsfrykten bryter du ned,

det blir mindre ettertanke for Guds ansikt.

5 *Luk 6,45Det er din synd som lærer opp munnen,

du velger et listig språk.

6 *Matt 12,37Munnen dømmer deg skyldig, ikke jeg.

Leppene vitner mot deg.

7 *Ordsp 8,25Ble du født som det første mennesket,

ble du til før haugene var til?

8 *Jes 14,13f;Jer 23,18;Rom 11,34Lyttet du da Gud holdt råd?

Holdt du visdommen for deg selv?

9 *13,2Vet du noe som ikke vi vet?

Forstår du noe som ikke vi forstår?

10 *12,12Også blant oss finnes gråhårede og gamle,

rikere på dager enn din far.

11 Er Guds trøst og hans milde ord

for lite for deg?

12 Hvorfor gjør hjertet deg urolig?

Hvorfor himler du med øynene?

13 Du vender din ånd mot Gud,

tar sterke ord i din munn.

14 *4,17+Hvordan kan et menneske være rent

og en som er født av en kvinne, ha rett?

15 *4,18fGud stoler ikke engang på sine hellige,

selv himmelen er ikke ren i hans øyne,

16 langt mindre et avskyelig og fordervet menneske

som drikker urett som om det var vann.

17 Jeg vil si deg noe, hør på meg!

Jeg vil fortelle det jeg har sett,

18 det de vise forkynte,

det fedrene ikke holdt tilbake.

19 Bare til dem ble landet gitt,

der dro ingen fremmede gjennom.

20 *Jes 48,22Den lovløse lever i uro alle sine dager,

voldsmannen lever ikke mange år.

21 Redslene synger i hans øre,

i fredstid kommer noen for å herje.

22 Han har ikke håp om å unnslippe mørket,

han er utsett til å falle for sverd.

23 *18,12Han streifer om etter brød – men hvor er det?

Han vet at en mørkets dag står klar for ham.

24 Nød og trengsel skremmer ham,

som stridsklare konger overmanner de ham.

25 Han har løftet sin hånd mot Gud

og strider mot Den veldige,

26 stormer mot ham med krum nakke

bak et tykt og buet skjold.

27 *Sal 73,4ffHans ansikt svulmer av fett,

han legger på seg rundt hoftene.

28 Men han må slå seg ned i ødelagte byer

og i hus der ingen kan bo,

hus bestemt til å legges i ruiner.

29 Han blir ikke rik, hans makt blir ikke stående;

grøden bugner ikke på hans jord.

30 Han unnslipper ikke mørket;

heten svir av hans friske skudd,

og munnen slutter å puste.

31 Ingen må stole på det som er tomt.

Han føres vill og får bare tomhet igjen.

32 *8,12f;22,16;Sal 55,24Før dagen er omme,

dør greinene.

33 Han er lik en vinstokk som mister umodne druer,

lik et oliventre som kaster blomstene.

34 De ugudeliges forsamling gir ingen frukt,

teltene til dem som lar seg kjøpe, fortæres av ild.

35 *Sal 7,15;Jes 59,4De unnfanger urett og føder ondskap,

morslivet bærer fram svik.