Job 21

Job: Hvor ofte slukner de urettferdiges lampe?

1 Da tok Job til orde og sa:

2 Hør etter hva jeg sier,

la det være trøsten dere gir.

3 Bær over med meg mens jeg snakker;

når jeg har talt, kan dere spotte.

4 Klager jeg over mennesket?

Har jeg ikke da grunn til å være utålmodig?

5 *29,9;39,37Se på meg! Bli forferdet!

Hold dere for munnen!

6 *20,2For når jeg tenker tilbake, blir jeg skremt

og skjelver over hele kroppen.

7 *Sal 73,3ff;Jer 12,1f;Hab 1,13Hvorfor får de urettferdige leve,

bli gamle og rike?

8 Barna er trygge hos dem,

de ser etterkommere vokse opp.

9 *5,17Huset har fred for redsler.

Gud bruker ikke stokken på dem.

10 Oksens paring slår ikke feil,

og kua kalver i rett tid.

11 De slipper guttunger ut som sauer,

barna danser i glede.

12 De synger til tromme og lyre

og jubler til fløytetoner.

13 De nyter sine dager i lykke

og går til dødsriket uten smerte.

14 *22,17Men til Gud sier de: «Gå fra oss!

Vi har ikke lyst til å kjenne din vei.

15 *2 Mos 5,2;Mal 3,14Hvem er Den veldige, hvorfor skal vi tjene ham?

Hva får vi igjen for å påkalle ham?»

16 *Job 22,18;Sal 1,1Ingen har lykken i sin egen hånd.

La urettferdiges råd være fjernt fra meg!

17 *18,5;38,15Hvor ofte slukner lampen til de urettferdige?

Kommer vel ulykke over dem,

smerten han deler ut i sin vrede?

18 *Sal 1,4;35,5;83,14Blir de som strå i vinden,

som agner stormen feier bort?

19 *2 Mos 20,5;Jer 31,29f;Esek 18,2Sparer Gud straffen til barna?

Han gir igjen så det kjennes,

20 *Sal 75,9lar skyldneren se sin undergang med egne øyne

og drikke Den veldiges vrede.

21 For hva bryr vel han seg om etterslekten

når hans tid er ute?

22 *4,18;15,15;Jes 40,13;Rom 11,34;1 Kor 2,16* 21,22 de høyeste kan henspille på englene. Men hvem kan belære Gud,

han som dømmer de høyeste?

23 Den ene dør i sin velmakt,

fullstendig sorgløs og rolig,

24 med bøtter fulle av melk,

knokler med saftig marg.

25 Den andre dør med bittert sinn

og har aldri smakt det gode.

26 *3,17–19;Fork 9,2f;Jes 14,11Begge må ligge i støvet,

dekket av mark og kryp.

27 Jeg kjenner tankene deres,

planene dere pønsker ut mot meg.

28 For dere spør: «Hvor er vel stormannens hus?

Hvor er vel teltet der de lovløse bodde?»

29 Har dere ikke spurt de veifarende?

Har dere ikke forstått det de varsler?

30 For på ulykkens dag blir den onde spart,

på vredens dag blir han berget.

31 Hvem stiller ham til ansvar for hans livsferd,

hvem krever ham for det han har gjort?

32 Nei, han blir båret til graven,

og ved gravkammeret holder de vakt.

33 Han hviler mykt i dalens mold.

Alle vil følge etter,

og en talløs mengde har gått foran.

34 Hvordan kan dere trøste meg med tomhet

og svare meg med svik?