Job 27

Job: Jeg holder fast på min rettferd

1 Job fortsatte med sin visdomstale og sa:

2 *Rut 1,20;Job 34,5Så sant Gud lever, han som nekter meg retten,

Den veldige, han som gjør meg bitter:

3 *1 Mos 2,7;Job 32,8Så lenge det er livsånde i meg,

pust fra Gud i min nese,

4 *1,22;2,9skal mine lepper ikke tale urett

og tungen ikke bære fram svik.

5 *9,21Fri meg fra å gi dere rett!

Jeg er uskyldig, det står jeg ved til jeg dør.

6 *Apg 24,16;1 Kor 4,4;2 Tim 1,3Jeg holder fast på min rettferd og slipper ikke.

Hjertet fordømmer ingen av mine dager.

7 La min fiende stå som skyldig,

min motstander som urettferdig!

8 *20,5;Luk 12,20Hvilket håp har den ugudelige av det han har vunnet,

når Gud gjør ende på hans liv?

9 *5,20;Joh 9,31Hører Gud hans klagerop

når trengsler kommer over ham?

10 *7,4;22,26;Jes 58,14Har han sin glede i Den veldige?

Roper han sent og tidlig på Gud?

11 *19,21Jeg vil lære dere om Guds hånd

og ikke skjule hva Den veldige har tenkt.

12 *21,34Dere har jo sett det, alle sammen,

så hvorfor dette tomme snakket?

13 Slik er den delen en lovløs får av Gud,

arven som voldsmannen får fra Den veldige:

14 *1,18fHar han mange barn, faller de for sverd,

etterkommerne får ikke mette seg med brød.

15 De som overlever, går i død og grav,

og ingen enke holder sørgehøytid.

16 Han dynger opp sølv som støv

og samler seg klær som leire;

17 *Ordsp 13,22;Fork 2,26han samler, men rettferdige kler seg,

uskyldige deler sølvet.

18 *Jes 1,8Det huset han bygger, er som en møll,

som løvhytten vaktmannen lager.

19 Han legger seg rik, men det varer ikke:

Han slår øynene opp, og alt er borte.

20 *18,11–16;21,18Redsler når ham igjen som vannmasser,

om natten fører stormen ham vekk.

21 Østavinden løfter ham og fører ham bort,

feier ham av sted,

22 kaster seg over ham uten skånsel,

den er så voldsom at han må rømme.

23 *Klag 2,15;Nah 3,19Vinden slår hendene sammen

og plystrer ham hånlig bort fra hans sted.