Job 3

1 *Jer 20,14–18Til sist åpnet Job munnen og forbannet den dagen han ble født.

Første talerunde

(Kap. 3–28)

Job: Bort med den dagen

2 Job tok til orde og sa:

3 *Jer 15,10Bort med den dagen jeg ble født,

den natten det ble sagt: «En gutt er unnfanget.»

4 Den dagen – la den bli mørke,

så Gud i det høye ikke spør etter den

og dagslys aldri faller på den!

5 La mørke og dødsskygge få den,

la skyer hvile over den

og formørkelse skremme den!

6 Den natten – la mørke skygger ta den

så den ikke regnes med blant årets dager

og ikke kommer med når måneder telles.

7 Ja, må den natten bli ufruktbar

og gledesrop ikke lyde.

8 *Jes 27,1* 3,8 Leviatan stort sjødyr, ofte gudfiendtlig makt. Jf. 40,20ff; 41,1ff; Sal 74,14; Jes 27,1. Her skildret med trekk fra krokodillen. =havet. La den forbannes av dem

som maner fram ulykkesdager,

de som kan vekke Leviatan.

9 La nattens morgenstjerner slukne,

la den vente på lys som ikke kommer,

la den aldri se morgenrødens første blikk!

10 For den stengte ikke morslivets dører for meg

og skjulte ikke lidelsen for mine øyne.

11 *10,18f;Fork 4,2fHvorfor døde jeg ikke da jeg ble født,

utåndet da jeg kom fra mors liv?

12 Hvorfor tok de meg på fanget,

la meg til brystet for å die?

13 Nå kunne jeg ligget i ro,

sovnet og så fått hvile

14 *Jes 14,9ffmed konger og rådgivere på jorden,

de som bygde der det nå er ruiner,

15 eller med stormenn som hadde gull

og fylte sine hus med sølv.

16 *3,11f;10,18f;Jer 20,17Da hadde jeg ikke vært til,

lik et foster som dør i det skjulte,

lik et spedbarn som aldri så dagens lys.

17 I graven har de urettferdige rast fra seg,

der hviler de som har tømt sine krefter.

18 Fanger har fred,

de hører ikke vokterens rop.

19 *21,23–26;Fork 9,2fDer er både små og store,

der er tjeneren fri fra sin herre.

20 Hvorfor gir dagen lys til de lidende

og liv til de ulykkelige,

21 *Åp 9,6til dem som venter forgjeves på døden

og søker den mer enn skjulte skatter,

22 til dem som glade ville ha jublet

og frydet seg om de fant en grav,

23 *19,8+til en mann som ikke finner vei

fordi Gud stenger for ham?

24 *Sal 42,4;102,10Mine sukk er blitt mitt brød,

klageropene mine strømmer som vann.

25 Det jeg frykter mest, har rammet meg.

Det jeg gruer for, kommer nå.

26 *3,17Jeg får ikke fred, ikke ro, ikke hvile,

så opprørt er jeg.