1 *7,11Jeg avskyr mitt eget liv.

Nå gir jeg min klage fritt løp,

vil tale med bittert sinn.

2 *6,24;13,23Jeg sier til Gud: Ikke døm meg skyldig!

La meg få vite hvorfor du fører sak mot meg!

3 *Matt 5,45Har du glede av å undertrykke,

av å vrake dine henders verk,

mens du lar solen gå opp

over de urettferdiges planer?

4 *1 Sam 16,7Har du øyne som et menneske,

ser du slik skapninger ser?

5 *Sal 102,25Er dine dager som menneskets dager

og dine leveår som mannens år?

6 For du spør etter min skyld

og leter etter min synd,

7 selv om du vet at jeg ikke er skyldig.

Ingen kan berges fra din hånd.

8 *1 Mos 2,7;Sal 119,73Din hånd formet og laget meg,

men nå angrer du og utsletter meg!

9 *1 Mos 3,19Husk, du laget meg av leire,

og nå lar du meg vende tilbake til støv!

10 Du helte meg opp som melk

og lot meg størkne som ost.

11 *Sal 139,13–16;Esek 37,6.8Du kledde meg med hud og kjøtt,

med knokler og sener vevde du meg.

12 *Apg 17,28Du ga meg liv og alt som godt er,

du vernet og voktet min livskraft.

13 Men dette gjemte du i ditt hjerte,

dette vet jeg du hadde i sinne:

14 *Sal 90,8Om jeg synder, vokter du på meg

og vil ikke frikjenne meg for skyld.

15 Er jeg skyldig, så ve meg!

Og selv om jeg har rett, kan jeg ikke løfte hodet;

jeg er mett av skam og har nok av nød.

16 *Jes 38,13;Klag 3,10Står jeg likevel oppreist, jager du meg som en løve,

igjen og igjen handler du underlig mot meg.

17 Du finner nye vitner mot meg,

viser meg økende uvilje

og sender hær etter hær mot meg.

18 *3,3.11;Sal 22,10f;Jer 20,14Hvorfor hjalp du meg ut fra mors liv?

Var jeg bare død før noe øye fikk se meg!

19 *3,16Da var jeg som om jeg aldri var til,

båret fra mors liv til graven.

20 *7,19;14,6;Sal 39,14Så få mine levedager er!

Kan han ikke la meg være,

så får jeg litt glede

21 *7,9+før jeg går bort til landet med mørke og dødsskygge

og aldri vender tilbake,

22 et land så dystert som det svarteste mørke,

der det rår dødsskygge, ikke orden,

der lyset er som mørket.