1 Da tok Job til orde og sa:

2 Å, om min uro kunne veies

og legges i vektskålen med min sorg!

3 For nå er de tyngre enn havets sand;

derfor taler jeg uten å tenke.

4 *5 Mos 32,23;Job 34,6;Sal 38,3Piler fra Den veldige sitter i kroppen,

giften tar min kraft;

redsler fra Gud samler seg mot meg.

5 Skriker vel et villesel som gresser,

rauter en okse når den har fôr?

6 Hvem spiser smakløs mat uten salt?

Er det noen smak på stokkrosens saft?

7 Det byr meg imot å røre ved slikt,

det er som å spise bedervet mat.

8 Om bare min bønn ble hørt,

om Gud ville innfri mitt håp!

9 *1 Kong 19,4Om han bare ville knuse meg,

løfte sin hånd og gjøre ende på meg!

10 *5 Mos 6,6–9Da får jeg tross alt en trøst

når jeg vrir meg i nådeløs pine:

Så hadde jeg ikke fornektet Den helliges tale.

11 Hvilke krefter har vel jeg til å holde ut?

Finnes et mål jeg kan strekke meg mot?

12 Er jeg sterk som stein,

er kroppen min av bronse?

13 Nei, jeg er fullstendig hjelpeløs,

jeg finner ingen utvei.

14 *1 Joh 3,17Den som ikke viser godvilje mot sin neste,

har oppgitt sin frykt for Den veldige.

15 *Sal 38,12;Jer 15,18Og mine brødre sviktet som en bekk,

et bekkefar der vannet blir borte.

16 Den var dekket av tykk is,

skjult under snøen.

17 I tørketiden stilner den,

i varmen tørker den inn.

18 Strømmen mister sin retning;

vannet renner ut i sanden og blir borte.

19 Karavaner fra Tema speidet etter vann,

de reisende fra Saba satte sitt håp til det.

20 De stolte på det, men ble til skamme.

Da de kom fram, ble de skuffet.

21 Nå er dere blitt en slik bekk!

Dere ser det grufulle og blir redde.

22 Har vel jeg noen gang sagt: «Gi meg noe!

Bruk deres rikdom til å kjøpe meg fri!

23 *Jer 15,21Redd meg fra fienden,

fri meg fra voldsmenns hånd!»

24 *10,2;13,23Rettled meg, så skal jeg tie.

Vis meg hvor jeg har feilet!

25 *Fork 12,11Kan oppriktige ord såre?

Men hvordan er det dere taler til rette?

26 Vil dere irettesette meg for min tale?

Ord fra en fortvilet spres for vinden.

27 Ville dere kaste lodd om foreldreløse

og kjøpslå om en venn?

28 Løft nå hodet og se på meg!

For jeg lyver dere ikke rett opp i ansiktet.

29 Tenk dere om! Gjør ikke urett!

Vend om; jeg er ennå rettferdig!

30 Finnes det urett på min tunge?

Kjenner jeg ikke smaken av sorg?