1 *Ved elvene i Babel satt vi og gråt

når vi tenkte på Sion.

2 Vi hengte lyrene

opp i piletrærne.

3 De som tok oss til fange, ba oss om sang,

de som bortførte oss, ba om glede:

«Syng en av Sions sanger for oss!»

4 Hvordan kan vi synge Herrens sanger

på fremmed jord?

5 *Glemmer jeg deg, Jerusalem,

så la min høyre hånd bli glemt!

6 La tungen klistre seg til ganen

om jeg ikke tenker på deg,

om jeg ikke setter Jerusalem

høyere enn min største glede!

7 **Herre, husk Jerusalems dag

da Edoms sønner sa:

«Riv ned! Riv ned til grunnen!»

8 *Du datter Babel som er herjet,

salig er den som gjengjelder

det du gjorde mot oss.

9 *Salig er den som griper dine barn

og knuser dem mot berget!