1 *Av David.

Alef

א

Herre, jeg løfter min sjel til deg.

Bet

ב

2 *Min Gud, til deg setter jeg min lit.

La meg ikke bli til skamme,

la ikke fienden fryde seg over meg!

Gimel

ג

3 *For ingen som setter sitt håp til deg, skal bli til skamme,

til skamme blir de troløse, med sine tomme hender.

Dalet

ד

4 *Herre, la meg kjenne dine veier.

Lær meg dine stier!

He

ה

5 La meg få vandre i din sannhet,

lær meg, for du er Gud, min frelser!

Til deg setter jeg alltid mitt håp.

Zajin

ז

6 *Herre, tenk på din barmhjertighet og kjærlighet,

som er fra evig tid.

Het

ח

7 *Tenk ikke på min ungdoms feiltrinn og synder!

Tenk på meg i din miskunn, Herre, for du er god.

Tet

ט

8 *Herren er god og rettskaffen,

derfor viser han syndere veien.

Jod

י

9 *Han lar de hjelpeløse ferdes rett

og lærer dem sin vei.

Kaf

כ

10 *Alle Herrens stier er miskunn og troskap

mot dem som holder hans pakt og hans bud.

Lamed

ל

11 *For ditt navns skyld, Herre,

tilgi min synd, for den er stor!

Mem

מ

12 *Hver den som frykter Herren,

lærer av ham den vei han skal velge.

Nun

נ

13 *Selv skal han leve i lykke,

og hans ætt skal arve landet.

Samek

ס

14 *Herren taler fortrolig med dem som frykter ham,

han gjør dem kjent med sin pakt.

Ajin

ע

15 *Mine øyne er alltid vendt mot Herren,

for han drar mine føtter ut av garnet.

Pe

פ

16 Vend deg til meg og vær meg nådig,

for jeg er ensom og hjelpeløs.

Tsade

צ

17 *Ta bort det som tynger mitt hjerte,

før meg ut av mine trengsler!

18 Se min nød og mitt strev

og tilgi all min synd!

Resj

ר

19 *Se mine fiender, de er mange.

De hater meg med et nådeløst hat.

Sjin

ש

20 Bevar mitt liv og berg meg,

la meg ikke bli til skamme,

for jeg søker tilflukt hos deg.

Taw

ת

21 La uskyld og rettsinn verne meg,

for jeg setter mitt håp til deg!

22 Gud, fri Israel ut

fra alle deres trengsler!