1 18,3+.35Av David.
Velsignet er Herren, min klippe,
han som lærer opp hendene mine til strid
og fingrene til krig.
2 Han er min miskunn, min borg og mitt vern,
han er min befrier og mitt skjold.
Jeg søker tilflukt hos ham,
han legger folket mitt under meg!
3 8,5+Herre, hva er vel et menneske,
siden du vil kjenne det,
et menneskebarn, siden du tenker på det?
4 39,6f+Mennesket ligner et pust,
våre dager er som en flyktende skygge.
5 18,10f;104,32Herre, bøy din himmel og stig ned,
rør ved fjellene så det ryker av dem!
6 La lynet blinke og spre dem!
Skyt pilene dine og skrem dem!
7 18,17 144,7 veldige vann bilde på farene som truer. Jf. 42,8; 71,20; 130,1. Rekk hånden ut fra det høye,
fri meg og berg meg fra veldige vann,
fra fremmedes hånd.
8 Med munnen taler de tomme ord,
med hevet høyre hånd sverger de falskt.
9 33,2+Gud, jeg vil synge en ny sang
og spille for deg på tistrenget harpe.
10 Du gir konger seier
og frir din tjener David fra det onde sverdet.
11 Fri meg og berg meg fra fremmedes hånd.
Med munnen taler de tomme ord,
med hevet høyre hånd sverger de falskt.
12 Alt som unge ligner sønnene våre høyvokste planter.
Døtrene er som bæresøyler skåret ut for et palass.
13 Da blir forrådskamrene fulle,
de bugner av all slags mat.
Sauene våre ute i marken
øker til tusen, ja, mange tusen.
14 144,14 Betydningen av den hebr. teksten er usikker. Da blir kyrne våre fete.
Ingen bryter ut, og ingen blir borte.
Ingen klage høres på torgene.
15 33,12Salig er det folket som har det slik,
salig er det folket som har Herren til Gud!