1 39,1 Jedutun trolig en av de tre levittene som David satte til å lede sangen og musikken. Jf. 1 Krøn 16,41f; 2 Krøn 5,12. Til korlederen. For Jedutun. En salme av David.
2 141,3Jeg sa: «Jeg vil vokte min vei
så jeg ikke synder med tungen;
jeg vil sette munnkurv på meg selv
så lenge lovløse står foran meg.»
3 Jeg ble målløs og stille,
jeg var taus til ingen nytte.
Min smerte ble verre.
4 Hjertet brant i mitt indre,
ilden flammet opp mens jeg stønnet.
Jeg sa med min tunge:
5 «Herre, lær meg at jeg skal dø,
hvor få og tilmålte mine dager er,
så jeg kan innse at mitt liv tar slutt.»
6 Job 7,7;14,2;Sal 62,10;89,48;90,5f;94,11Se, en håndfull levedager har du gitt meg,
min levetid er som ingenting for deg,
hvert menneske er et pust. Sela
7 49,18;Fork 2,18fSom skyggebilder går de omkring.
De uroer seg forgjeves.
De samler i hauger, men vet ikke hvem som skal ha det.
8 38,16+Men nå, Herre, hva skal jeg vente på?
Bare til deg står mitt håp.
9 Fri meg fra alle mine synder!
Gjør meg ikke til spott for dårer!
10 Jeg tier, jeg åpner ikke munnen,
for dette er ditt verk.
11 Ta bort den plagen du la på meg!
Jeg går til grunne når du slår med din hånd.
12 Du refser og straffer en mann for hans synd,
som møll fortærer du det han har kjært.
Mennesket er et pust. Sela
13 1 Mos 47,9;3 Mos 25,23;1 Krøn 29,15;Sal 119,19Herre, hør min bønn og lytt til mitt rop,
vær ikke døv når jeg gråter!
For jeg er en hjemløs hos deg,
en fremmed som alle mine fedre.
14 Job 10,20;14,6Vend blikket fra meg. Da lyser jeg opp
før jeg går bort og ikke er mer.