1 And when they draw near to Jerusalem, to Bethphage and Bethany, at the mount of Olives, he sends two of his disciples,
2 and says to them, Go into the village which is over against you, and immediately on entering into it ye will find a colt tied, upon which no {child} of man has ever sat: loose it and lead it {here}.
3 And if any one say to you, Why do ye this? say, The Lord has need of it; and straightway he sends it hither.
4 And they departed, and found a colt bound to the door without at the crossway, and they loose him.
5 And some of those who stood there said to them, What are ye doing, loosing the colt?
6 And they said to them as Jesus had commanded. And they let them {do it}.
7 And they led the colt to Jesus, and cast their clothes upon it, and he sat on it;
8 and many strewed their clothes on the way, and others cut down branches from the trees {and went on strewing them on the way}.
9 And those going on before and those following cried out, Hosanna! blessed {be} he that comes in {the} Lord's name.
10 Blessed {be} the coming kingdom of our father David. Hosanna in the highest!
11 And he entered into Jerusalem and into the temple; and having looked round on all things, the hour being already late, he went out to Bethany with the twelve.
12 And on the morrow, when they were gone out of Bethany, he hungered.
13 And seeing from afar off a fig-tree which had leaves, he came, if perhaps he might find something on it. And having come up to it he found nothing but leaves, for it was not the time of figs.
14 And answering he said to it, Let no one eat fruit of thee any more for ever. And his disciples heard {it}.
15 And they come to Jerusalem, and entering into the temple, he began to cast out those who sold and who bought in the temple, and he overthrew the tables of the moneychangers and the seats of the dove-sellers,
16 and suffered not that any one should carry any package through the temple.
17 And he taught saying to them, Is it not written, My house shall be called a house of prayer for all the nations? but *ye* have made it a den of robbers.
18 And the chief priests and the scribes heard {it}, and they sought how they might destroy him; for they feared him, because all the crowd were astonished at his doctrine.
19 And when it was evening he went forth without the city.
20 And passing by early in the morning they saw the fig-tree dried up from the roots.
21 And Peter, remembering {what Jesus had said}, says to him, Rabbi, see, the fig-tree which thou cursedst is dried up.
22 And Jesus answering says to them, Have faith in God.
23 Verily I say to you, that whosoever shall say to this mountain, Be thou taken away and cast into the sea, and shall not doubt in his heart, but believe that what he says takes place, whatever he shall say shall come to pass for him.
24 For this reason I say to you, All things whatsoever ye pray for and ask, believe that ye receive it, and it shall come to pass for you.
25 And when ye stand praying, forgive if ye have anything against any one, that your Father also who is in the heavens may forgive you your offences.
26 But if *ye* do not forgive, neither will your Father who is in the heavens forgive your offences.
27 And they come again to Jerusalem. And as he walked about in the temple, the chief priests and the scribes and the elders come to him,
28 and they say to him, By what authority doest thou these things? and who gave thee this authority, that thou shouldest do these things?
29 And Jesus answering said to them, *I* also will ask you one thing, and answer me, and I will tell you by what authority I do these things:
30 The baptism of John, was it of heaven, or of men? answer me.
31 And they reasoned with themselves, saying, If we should say, Of heaven, he will say, Why {then} have ye not believed him?
32 but should we say, Of men-they feared the people; for all held of John that he was truly a prophet.
33 And they answering say to Jesus, We do not know. And Jesus {answering} says to them, Neither do *I* tell you by what authority I do these things.
1 Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:
2 Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!
3 Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.
4 Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.
5 Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?
6 Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.
7 Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.
8 Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.
9 Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
10 Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!
11 Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.
12 Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.
13 Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.
14 Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det.
15 Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
16 og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.
17 Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.
18 Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.
19 Og når det blev aften, gikk han ut av byen.
20 Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.
21 Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
22 Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!
23 Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.
24 Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.
25 Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!
26 Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.
27 Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste
28 og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?
29 Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
30 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!
31 De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
32 Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.
33 De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.