1 Now the passover and the {feast of} unleavened bread was after two days. And the chief priests and the scribes were seeking how they might seize him by subtlety and kill him.
2 For they said, Not in the feast, lest perhaps there be a tumult of the people.
3 And when he was in Bethany, in the house of Simon the leper, as he lay at table, there came a woman having an alabaster flask of ointment of pure nard, very costly; and having broken the alabaster flask, she poured it out upon his head.
4 And there were some indignant in themselves, and saying, Why has this waste been made of the ointment?
5 for this ointment could have been sold for more than three hundred denarii and given to the poor. And they spoke very angrily at her.
6 But Jesus said, Let her alone; why do ye trouble her? she has wrought a good work as to me;
7 for ye have the poor always with you, and whenever ye would ye can do them good; but me ye have not always.
8 What *she* could she has done. She has beforehand anointed my body for the burial.
9 And verily I say unto you, Wheresoever these glad tidings may be preached in the whole world, what this {woman} has done shall be also spoken of for a memorial of her.
10 And Judas Iscariote, one of the twelve, went away to the chief priests that he might deliver him up to them;
11 and they, when they heard it, rejoiced, and promised him to give money. And he sought how he could opportunely deliver him up.
12 And the first day of unleavened bread, when they slew the passover, his disciples say to him, Where wilt thou that we go and prepare, that thou mayest eat the passover?
13 And he sends two of his disciples, and says to them, Go into the city, and a man shall meet you carrying a pitcher of water; follow him.
14 And wheresoever he enters, say to the master of the house, The Teacher says, Where is my guest-chamber where I may eat the passover with my disciples?
15 and *he* will shew you a large upper room furnished ready. There make ready for us.
16 And his disciples went away and came into the city, and found as he had said to them; and they made ready the passover.
17 And when evening was come, he comes with the twelve.
18 And as they lay at table and were eating, Jesus said, Verily I say to you, One of you shall deliver me up; he who is eating with me.
19 And they began to be grieved, and to say to him, one by one, Is it *I*? {and another, Is it *I*?}
20 But he answered and said to them, One of the twelve, he who dips with me in the dish.
21 The Son of man goes indeed as it is written concerning him, but woe to that man by whom the Son of man is delivered up; {it were} good for that man if he had not been born.
22 And as they were eating, Jesus, having taken bread, when he had blessed, broke {it}, and gave {it} to them, and said, Take {this}: this is my body.
23 And having taken {the} cup, when he had given thanks, he gave {it} to them, and they all drank out of it.
24 And he said to them, This is my blood, that of the {new} covenant, that shed for many.
25 Verily I say to you, I will no more drink at all of the fruit of the vine, until that day when I drink it new in the kingdom of God.
26 And having sung a hymn, they went out to the mount of Olives.
27 And Jesus says to them, All ye shall be offended, for it is written, I will smite the shepherd, and the sheep shall be scattered abroad.
28 But after I am risen, I will go before you into Galilee.
29 But Peter said to him, Even if all should be offended, yet not *I*.
30 And Jesus says to him, Verily I say to thee, that thou to-day, in this night, before {the} cock shall crow twice, thou shalt thrice deny me.
31 But he said {so much} exceedingly the more, If I should have to die with thee, I will in no wise deny thee. And likewise said they all too.
32 And they come to a place of which the name {is} Gethsemane, and he says to his disciples, Sit here while I shall pray.
33 And he takes with him Peter and James and John, and he began to be amazed and oppressed in spirit.
34 And he says to them, My soul is full of grief even unto death; abide here and watch.
35 And, going forward a little, he fell upon the earth; and he prayed that, if it were possible, the hour might pass away from him.
36 And he said, Abba, Father, all things are possible to thee: take away this cup from me; but not what *I* will, but what *thou* {wilt}.
37 And he comes and finds them sleeping. And he says to Peter, Simon, dost thou sleep? Hast thou not been able to watch one hour?
38 Watch and pray, that ye enter not into temptation. The spirit indeed {is} willing, but the flesh weak.
39 And going away, he prayed again, saying the same thing.
40 And returning, he found them again sleeping, for their eyes were heavy; and they knew not what they should answer him.
41 And he comes the third time and says to them, Sleep on now, and take your rest. It is enough; the hour is come; behold, the Son of man is delivered up into the hands of sinners.
42 Arise, let us go; behold, he that delivers me up has drawn nigh.
43 And immediately, while he was yet speaking, Judas comes up, {being} one of the twelve, and with him a great crowd, with swords and sticks, from the chief priests and the scribes and the elders.
44 Now he that delivered him up had given them a sign between them, saying, Whomsoever I shall kiss, that is he; seize him, and lead {him} away safely.
45 And being come, straightway coming up to him, he says, Rabbi, Rabbi; and he covered him with kisses.
46 And they laid their hands upon him and seized him.
47 But a certain one of those who stood by, having drawn his sword, struck the bondman of the high priest, and took off his ear.
48 And Jesus answering said to them, Are ye come out as against a robber, with swords and sticks to take me?
49 I was daily with you teaching in the temple, and ye did not seize me; but {it is} that the scriptures may be fulfilled.
50 And all left him and fled.
51 And a certain young man followed him with a linen cloth cast about his naked {body}; and {the young men} seize him;
52 but he, leaving the linen cloth behind {him}, fled from them naked.
53 And they led away Jesus to the high priest. And there come together to him all the chief priests and the elders and the scribes.
54 And Peter followed him at a distance, till {he was} within the court of the high priest's palace; and he was sitting with the officers and warming himself in the light {of the fire}.
55 And the chief priests and the whole sanhedrim sought testimony against Jesus to cause him to be put to death, and did not find {any}.
56 For many bore false witness against him, and their testimony did not agree.
57 And certain persons rose up and bore false witness against him, saying,
58 *We* heard him saying, *I* will destroy this temple which is made with hands, and in the course of three days I will build another not made with hands.
59 And neither thus did their testimony agree.
60 And the high priest, rising up before them all, asked Jesus, saying, Answerest thou nothing? What do these testify against thee?
61 But he was silent, and answered nothing. Again the high priest asked him, and says to him, *Thou* art the Christ, the Son of the Blessed?
62 And Jesus said, *I* am, and ye shall see the Son of man sitting at the right hand of power, and coming with the clouds of heaven.
63 And the high priest, having rent his clothes, says, What need have we any more of witnesses?
64 Ye have heard the blasphemy; what think ye? And they all condemned him to be guilty of death.
65 And some began to spit upon him, and cover up his face, and buffet him, and say to him, Prophesy; and the officers struck him with the palms of their hands.
66 And Peter being below in the palace-court, there comes one of the maids of the high priest,
67 and seeing Peter warming himself, having looked at him, says, And *thou* wast with the Nazarene, Jesus.
68 But he denied, saying, I know not nor understand what thou sayest. And he went out into the vestibule; and a cock crew.
69 And the maid, seeing him, again began to say to those that stood by, This is {one} of them.
70 And he again denied. And again, after a little, those that stood by said to Peter, Truly thou art {one} of them, for also thou art a Galilean.
71 But he began to curse and to swear, I know not this man of whom ye speak.
72 And the second time a cock crew. And Peter remembered the word that Jesus said to him, Before {the} cock crow twice, thou shalt deny me thrice; and when he thought thereon he wept.
1 Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel;
2 for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
3 Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode.
4 Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til?
5 Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne.
6 Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig.
7 For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid.
8 Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd.
9 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.
10 Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.
11 Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.
12 Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?
13 Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham,
14 og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
15 Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss.
16 Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
17 Og da det var blitt aften, kom han med de tolv.
18 Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig.
19 Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig?
20 Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet.
21 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
22 Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.
23 Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den.
24 Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange.
25 Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.
26 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
27 Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes.
28 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
29 Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det.
30 Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger.
31 Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle.
32 Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder!
33 Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes,
34 og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk!
35 Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,
36 og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil!
37 Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?
38 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
39 Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord.
40 Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham.
41 Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender;
42 stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
43 Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.
44 Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort!
45 Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham.
46 Men de la hånd på ham og grep ham.
47 Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
48 Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig;
49 daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles.
50 Da forlot de ham alle sammen og flydde.
51 Og en ung mann fulgte ham med et linklæde kastet om sitt bare legeme, og de grep ham;
52 men han slapp linklædet og flydde naken bort.
53 Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen.
54 Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden.
55 Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget.
56 For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens.
57 Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa:
58 Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender.
59 Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens.
60 Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig?
61 Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?
62 Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer.
63 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner?
64 I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden.
65 Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.
66 Og mens Peter var nede i gårdsrummet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker,
67 og da hun så Peter varme sig, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus.
68 Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hvad du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.
69 Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som stod der: Dette er en av dem.
70 Men han nektet det atter. Og litt efter sa atter de som stod der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer.
71 Men han gav sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om.
72 Og straks gol hanen annen gang. Da kom Peter det ord i hu som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.