1 And he entered again into Capernaum after {several} days, and it was reported that he was at {the} house;

2 and straightway many were gathered together, so that there was no longer any room, not even at the door; and he spoke the word to them.

3 And there come to him {men} bringing a paralytic, borne by four;

4 and, not being able to get near to him on account of the crowd, they uncovered the roof where he was, and having dug {it} up they let down the couch on which the paralytic lay.

5 But Jesus, seeing their faith, says to the paralytic, Child, thy sins are forgiven {thee}.

6 But certain of the scribes were there sitting, and reasoning in their hearts,

7 Why does this {man} thus speak? he blasphemes. Who is able to forgive sins except God alone?

8 And straightway Jesus, knowing in his spirit that they are reasoning thus within themselves, said to them, Why reason ye these things in your hearts?

9 Which is easier, to say to the paralytic, {Thy} sins are forgiven {thee}; or to say, Arise, and take up thy couch and walk?

10 But that ye may know that the Son of man has power on earth to forgive sins, he says to the paralytic,

11 To thee I say, Arise, take up thy couch and go to thine house.

12 And he rose up straightway, and, having taken up his couch, went out before {them} all, so that all were amazed, and glorified God, saying, We never saw it thus.

13 And he went out again by the sea, and all the crowd came to him, and he taught them.

14 And passing by, he saw Levi the {son} of Alphaeus sitting at the tax-office, and says to him, Follow me. And he rose up and followed him.

15 And it came to pass as he lay at table in his house, that many tax-gatherers and sinners lay at table with Jesus and his disciples; for they were many, and they followed him.

16 And the scribes and the Pharisees, seeing him eating with sinners and tax-gatherers, said to his disciples, Why {is it} that he eats and drinks with tax-gatherers and sinners?

17 And Jesus having heard {it} says to them, They that are strong have not need of a physician, but those who are ill. I have not come to call righteous {men}, but sinners.

18 And the disciples of John and the Pharisees were fasting; and they come and say to him, Why do the disciples of John and {the disciples} of the Pharisees fast, but thy disciples fast not?

19 And Jesus said to them, Can the sons of the bride-chamber fast while the bridegroom is with them? As long as they have the bridegroom with them they cannot fast.

20 But days will come when the bridegroom shall have been taken away from them, and then shall they fast in that day.

21 No one sews a patch of new cloth on an old garment: otherwise its new filling-up takes from the old {stuff}, and there is a worse rent.

22 And no one puts new wine into old skins; otherwise the wine bursts the skins, and the wine is poured out, and the skins will be destroyed; but new wine is to be put into new skins.

23 And it came to pass that he went on the sabbath through the cornfields; and his disciples began to walk on, plucking the ears.

24 And the Pharisees said to him, Behold, why do they on the sabbath what is not lawful?

25 And *he* said to them, Have ye never read what David did when he had need and hungered, *he* and those with him,

26 how he entered into the house of God, in {the section of} Abiathar {the} high priest, and ate the shew-bread, which it is not lawful unless for the priests to eat, and gave even to those that were with him?

27 And he said to them, The sabbath was made on account of man, not man on account of the sabbath;

28 so that the Son of man is lord of the sabbath also.

1 Og nogen dager derefter gikk han atter inn i Kapernaum, og det spurtes at han var hjemme.

2 Og mange samlet sig, så de ikke lenger fikk rum, ikke engang ved døren, og han talte ordet til dem.

3 Og de kom til ham med en verkbrudden, som blev båret av fire mann;

4 og da de ikke kunde komme frem til ham for folketrengselen, tok de taket av der hvor han var, og brøt hull og firte ned sengen som den verkbrudne lå på.

5 Og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Sønn! dine synder er dig forlatt.

6 Men nogen skriftlærde satt der og tenkte i sine hjerter:

7 Hvorfor taler denne mann så? Han spotter Gud; hvem kan forlate synder uten en, det er Gud?

8 Og Jesus kjente straks i sin ånd at de tenkte så ved sig selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker I slikt i eders hjerter?

9 Hvad er lettest, enten å si til den verkbrudne: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og ta din seng og gå?

10 Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sier han til den verkbrudne:

11 Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!

12 Og han stod op og tok straks sin seng og gikk ut for alles øine, så alle blev ute av sig selv av forundring og priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett.

13 Og han gikk atter ut til sjøen, og alt folket kom til ham, og han lærte dem.

14 Og da han gikk videre, så han Levi, Alfeus' sønn, sitte på tollboden, og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.

15 Og det skjedde at han satt til bords i hans hus; og mange toldere og syndere satt til bords med Jesus og hans disipler; for det var mange av dem, og de fulgte ham.

16 Og da de skriftlærde og fariseerne så at han åt sammen med toldere og syndere, sa de til hans disipler: Han eter og drikker med toldere og syndere!

17 Og da Jesus hørte det, sa han til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt; jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.

18 Og Johannes' og fariseernes disipler holdt faste, og de kom og sa til ham: Hvorfor faster Johannes' disipler og fariseernes disipler, men dine disipler faster ikke?

19 Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene faste så lenge brudgommen er hos dem? Så lenge de har brudgommen hos sig, kan de ikke faste.

20 Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste, på den dag.

21 Ingen syr en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon, ellers river den nye lapp et stykke med sig av det gamle, og riften blir verre.

22 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil vinen sprenge sekkene og vinen spilles og sekkene ødelegges; men ny vin i nye skinnsekker!

23 Og det skjedde at han gikk igjennem en aker på sabbaten, og hans disipler begynte å plukke aks mens de gikk der.

24 Og fariseerne sa til ham: Se, hvorfor gjør de på sabbaten det som ikke er tillatt?

25 Og han sa til dem: Har I aldri lest hvad David gjorde da han var i nød og sultet, han selv og de som var med ham,

26 hvorledes han gikk inn i Guds hus, da Abjatar var yppersteprest, og åt skuebrødene, som ingen har lov til å ete uten prestene, og gav også dem som var med ham?

27 Og han sa til dem: Sabbaten blev til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld.

28 Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten.