1 Call, I pray thee! Is there any that answereth thee? and to which of the holy ones wilt thou turn?
2 For vexation killeth the foolish man, and envy slayeth the simple.
3 I myself saw the foolish taking root, but suddenly I cursed his habitation.
4 His children are far from safety, and they are crushed in the gate, and there is no deliverer:
5 Whose harvest the hungry eateth up, and taketh even out of the thorns; and the snare gapeth for his substance.
6 For evil cometh not forth from the dust, neither doth trouble spring out of the ground;
7 For man is born to trouble, as the sparks fly upwards.
8 But as for me I will seek unto *God, and unto God commit my cause;
9 Who doeth great things and unsearchable, marvellous things without number;
10 Who giveth rain on the face of the earth, and sendeth waters on the face of the fields;
11 Setting up on high those that are low; and mourners are exalted to prosperity.
12 He disappointeth the devices of the crafty, and their hands carry not out the enterprise.
13 He taketh the wise in their own craftiness; and the counsel of the wily is carried headlong:
14 They meet with darkness in the daytime, and grope at midday as in the night.
15 And he saveth the needy from the sword, from their mouth, and from the hand of the mighty.
16 So the poor hath what he hopeth for, and unrighteousness stoppeth her mouth.
17 Behold, happy is the man whom +God correcteth; therefore despise not the chastening of the Almighty.
18 For he maketh sore, and bindeth up; he woundeth, and his hands make whole.
19 He will deliver thee in six troubles, and in seven there shall no evil touch thee.
20 In famine he will redeem thee from death, and in war from the power of the sword.
21 Thou shalt be hidden from the scourge of the tongue; and thou shalt not be afraid of destruction when it cometh.
22 At destruction and famine thou shalt laugh, and of the beasts of the earth thou shalt not be afraid.
23 For thou shalt be in league with the stones of the field, and the beasts of the field shall be at peace with thee.
24 And thou shalt know that thy tent is in peace; and thou wilt survey thy fold, and miss nothing.
25 And thou shalt know that thy seed is numerous, and thine offspring as the herb of the earth.
26 Thou shalt come to the grave in a ripe age, as a shock of corn is brought in in its season.
27 Behold this, we have searched it out, so it is; hear it, and know thou it for thyself.
1 Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
2 For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
3 Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
4 Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
5 De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
6 For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
7 men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
8 Men jeg vilde* vende mig til Gud og overlate min sak til ham, / {* om jeg var i ditt sted.}
9 han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
10 som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
11 som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
12 som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
13 han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
14 om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
15 Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
16 og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
17 Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
18 For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
19 I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
20 I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
21 For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
22 Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
23 for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
24 Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
25 Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
26 Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
27 Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!