1 And Bildad the Shuhite answered and said,

2 How long will ye hunt for words? Be intelligent, and then we will speak.

3 Wherefore are we counted as beasts, and reputed stupid in your sight?

4 Thou that tearest thyself in thine anger, shall the earth be forsaken for thee? and shall the rock be removed out of its place?

5 Yea, the light of the wicked shall be put out, and the flame of his fire shall not shine.

6 The light shall become dark in his tent, and his lamp over him shall be put out.

7 The steps of his strength shall be straitened, and his own counsel shall cast him down.

8 For he is sent into the net by his own feet, and he walketh on the meshes;

9 The gin taketh {him} by the heel, the snare layeth hold on him;

10 A cord is hidden for him in the ground, and his trap in the way.

11 Terrors make him afraid on every side, and chase him at his footsteps.

12 His strength is hunger-bitten, and calamity is ready at his side.

13 The firstborn of death devoureth the members of his body; it will devour his members.

14 His confidence shall be rooted out of his tent, and it shall lead him away to the king of terrors:

15 They who are none of his shall dwell in his tent; brimstone shall be showered upon his habitation:

16 His roots shall be dried up beneath, and above shall his branch be cut off;

17 His remembrance shall perish from the earth, and he shall have no name on the pasture-grounds.

18 He is driven from light into darkness, and chased out of the world.

19 He hath neither son nor grandson among his people, nor any remaining in the places of his sojourn.

20 They that come after shall be astonished at his day, as they that went before {them} were affrighted.

21 Surely, such are the dwellings of the unrighteous man, and such the place of him that knoweth not *God.

1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.

3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?

4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?

5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.

6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.

7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;

8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.

9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.

10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.

11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.

12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.

13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. / {* d.e. sykdom som volder døden.}

14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.

15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.

16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.

17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.

18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.

19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.

20 Over hans dag* forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. / {* d.e. hans undergangs dag.}

21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.