1 And Eliphaz the Temanite answered and said,
2 Can a man be profitable to *God? surely it is unto himself that the wise man is profitable.
3 Is it any pleasure to the Almighty if thou art righteous? And is it gain {to him} that thou makest thy ways perfect?
4 Will he reason with thee for fear of thee? Will he enter with thee into judgment?
5 Is not thy wickedness great? and thine iniquities without end?
6 For thou hast taken a pledge of thy brother for nought, and stripped off the clothing of the naked.
7 Thou hast not given water to the fainting to drink, and thou hast withholden bread from the hungry.
8 But the powerful man, he had the land; and the man of high rank dwelt in it.
9 Widows hast thou sent empty away, and the arms of the fatherless have been broken.
10 Therefore snares are round about thee, and sudden fear troubleth thee;
11 Or darkness, that thou canst not see, and floods of waters cover thee.
12 Is not +God in the height of the heavens? And behold the summit of the stars: how exalted are they!
13 And thou sayest, What doth *God know? will he judge through the dark cloud?
14 Thick clouds are a covering to him, that he seeth not; and he walketh on the vault of the heavens.
15 Dost thou mark the ancient path which wicked men have trodden?
16 Who were carried off before the time, whose foundation was overflowed with a flood;
17 Who said unto *God, Depart from us! and what could the Almighty do to them?
18 Yet he filled their houses with good. But the counsel of the wicked is far from me.
19 The righteous see it, and are glad; and the innocent laugh them to scorn:
20 Is not he who rose against us destroyed, and doth not the fire consume his residue?
21 Reconcile thyself now with him, and be at peace: thereby good shall come unto thee.
22 Receive, I pray thee, instruction from his mouth, and lay up his words in thy heart.
23 If thou return to the Almighty, thou shalt be built up. If thou remove unrighteousness far from thy tents,
24 And put the precious ore with the dust, and {the gold of} Ophir among the stones of the torrents,
25 Then the Almighty will be thy precious ore, and silver heaped up unto thee;
26 Yea, then shalt thou delight thyself in the Almighty, and shalt lift up thy face unto +God:
27 Thou shalt make thy prayer unto him, and he will hear thee, and thou shalt pay thy vows;
28 And thou shalt decree a thing, and it shall be established unto thee; and light shall shine upon thy ways.
29 When they are made low, then thou shalt say, Rise up! and he shall save him that is of downcast eyes.
30 {Even} him that is not innocent shall he deliver; yea, he shall be delivered by the pureness of thy hands.
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.
3 Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?
4 Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?
5 Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?
6 Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.
7 Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.
8 Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.
9 Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.
10 Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.
11 Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?
12 Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!
13 Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?
14 Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.
15 Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,
16 de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,
17 de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,
18 enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -
19 De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: / {* JBS 22, 16.}
20 Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.
21 Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.
22 Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!
23 Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.
24 Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!
25 Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,
26 for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.
27 Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,
28 og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;
29 når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;
30 han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet*. / {* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.}