1 And Bildad the Shuhite answered and said,
2 How long wilt thou speak these things? and the words of thy mouth be a strong wind?
3 Doth *God pervert judgment, and the Almighty pervert justice?
4 If thy children have sinned against him, he hath also given them over into the hand of their transgression.
5 If thou seek earnestly unto *God, and make thy supplication to the Almighty,
6 If thou be pure and upright, surely now he will awake for thee, and make the habitation of thy righteousness prosperous;
7 And though thy beginning was small, yet thine end shall be very great.
8 For inquire, I pray thee, of the former generation, and attend to the researches of their fathers;
9 For we are {but} of yesterday, and know nothing, for our days upon earth are a shadow.
10 Shall not they teach thee, {and} tell thee, and utter words out of their heart?
11 Doth the papyrus shoot up without mire? doth the reed-grass grow without water?
12 Whilst it is yet in its greenness {and} not cut down, it withereth before any {other} grass.
13 So are the paths of all that forget *God; and the profane man's hope shall perish,
14 Whose confidence shall be cut off, and his reliance is a spider's web.
15 He shall lean upon his house, and it shall not stand; he shall lay hold on it, but it shall not endure.
16 He is full of sap before the sun, and his sprout shooteth forth over his garden;
17 His roots are entwined about the stoneheap; he seeth the place of stones.
18 If he destroy him from his place, then it shall deny him: I have not seen thee!
19 Behold, this is the joy of his way, and out of the dust shall others grow.
20 Behold, *God will not cast off a perfect man, neither will he take evil-doers by the hand.
21 Whilst he would fill thy mouth with laughing and thy lips with shouting,
22 They that hate thee shall be clothed with shame, and the tent of the wicked be no more.
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
3 Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
4 Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
5 Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
6 hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
7 og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
8 For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
9 - for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
10 de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
11 Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
12 Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
13 Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
14 hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
15 Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
17 om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
18 Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
19 Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
21 Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
22 De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.