1 I composed the first discourse, O Theophilus, concerning all things which Jesus began both to do and to teach,
2 until that day in which, having by the Holy Spirit charged the apostles whom he had chosen, he was taken up;
3 to whom also he presented himself living, after he had suffered, with many proofs; being seen by them during forty days, and speaking of the things which concern the kingdom of God;
4 and, being assembled with {them}, commanded them not to depart from Jerusalem, but to await the promise of the Father, which {said he} ye have heard of me.
5 For John indeed baptised with water, but *ye* shall be baptised with the Holy Spirit after now not many days.
6 They therefore, being come together, asked him saying, Lord, is it at this time that thou restorest the kingdom to Israel?
7 And he said to them, It is not yours to know times or seasons, which the Father has placed in his own authority;
8 but ye will receive power, the Holy Spirit having come upon you, and ye shall be my witnesses both in Jerusalem, and in all Judaea and Samaria, and to the end of the earth.
9 And having said these things he was taken up, they beholding {him}, and a cloud received him out of their sight.
10 And as they were gazing into heaven, as he was going, behold, also two men stood by them in white clothing,
11 who also said, Men of Galilee, why do ye stand looking into heaven? This Jesus who has been taken up from you into heaven, shall thus come in the manner in which ye have beheld him going into heaven.
12 Then they returned to Jerusalem from the mount called {the mount} of Olives, which is near Jerusalem, a sabbath-day's journey off.
13 And when they were come into {the city}, they went up to the upper chamber, where were staying both Peter, and John, and James, and Andrew, Philip and Thomas, Bartholomew and Matthew, James {son} of Alphaeus, and Simon the zealot, and Jude {the brother} of James.
14 These gave themselves all with one accord to continual prayer, with {several} women, and Mary the mother of Jesus, and with his brethren.
15 And in those days Peter, standing up in the midst of the brethren, said, (the crowd of names {who were} together {was} about a hundred and twenty,)
16 Brethren, it was necessary that the scripture should have been fulfilled, which the Holy Spirit spoke before, by the mouth of David, concerning Judas, who became guide to those who took Jesus;
17 for he was numbered amongst us, and had received a part in this service.
18 (This {man} then indeed got a field with {the} reward of iniquity, and, having fallen down headlong, burst in the midst, and all his bowels gushed out.
19 And it was known to all the inhabitants of Jerusalem, so that that field was called in their own dialect Aceldama; that is, field of blood.)
20 For it is written in {the} book of Psalms, Let his homestead become desolate, and let there be no dweller in it; and, Let another take his overseership.
21 It is necessary therefore, that of the men who have assembled with us all {the} time in which the Lord Jesus came in and went out among us,
22 beginning from the baptism of John until the day in which he was taken up from us, one of these should be a witness with us of his resurrection.
23 And they appointed two, Joseph, who was called Barsabas, who had been surnamed Justus, and Matthias.
24 And they prayed, and said, Thou Lord, knower of the hearts of all, shew which one of these two thou hast chosen,
25 to receive the lot of this service and apostleship, from which Judas transgressing fell to go to his own place.
26 And they gave lots on them, and the lot fell on Matthias, and he was numbered with the eleven apostles.
1 Den første bok skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære,
2 inntil den dag da han blev optatt, efterat han ved den Hellige Ånd hadde gitt sine bud til de apostler som han hadde utvalgt sig,
3 dem som han også fremstilte sig for levende med mange beviser efterat han hadde lidt, idet han i firti dager viste sig for dem og talte om det som hører til Guds rike.
4 Og da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulde vike fra Jerusalem, men bie på det som Faderen hadde lovt, som I, sa han, har hørt om av mig;
5 for Johannes døpte vel med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd ikke mange dager herefter.
6 Da de nu var kommet sammen, spurte de ham: Herre! gjenreiser du på den tid riket for Israel?
7 Han sa til dem: Det tilkommer ikke eder å vite tider eller timer som min Fader har fastsatt av sin egen makt;
8 men I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vidner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.
9 Og da han hadde sagt dette, fór han op mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øine.
10 Og mens de stirret op mot himmelen idet han fór bort, se, da stod to menn hos dem i hvite klær,
11 og de sa: I galileiske menn! hvorfor står I og ser op mot himmelen? Denne Jesus som er optatt fra eder til himmelen, skal komme igjen på samme måte som I så ham fare op til himmelen.
12 Da vendte de tilbake til Jerusalem fra det berg som kalles Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra.
13 Og da de var kommet dit, gikk de op på den sal hvor de holdt til både Peter og Johannes, og Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, Alfeus' sønn, og Simon ivreren og Judas, Jakobs sønn;
14 alle disse holdt samdrektig ved i bønnen sammen med nogen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre.
15 Og i disse dager stod Peter op midt iblandt brødrene der var samlet en flokk på omkring et hundre og tyve og han sa:
16 Brødre! Det skriftord måtte opfylles som den Hellige Ånd forut talte ved Davids munn om Judas, som blev veiviser for dem som grep Jesus;
17 han var jo regnet blandt oss og fikk del i denne tjeneste.
18 Han kjøpte sig nu en aker for lønnen for sin ugjerning, og han styrtet ned og brast itu, og alle hans innvoller veltet ut,
19 og det blev vitterlig for alle dem som bor i Jerusalem, så at hin aker på deres eget mål fikk navnet Hakeldama, det er blodaker.
20 For det er skrevet i Salmenes bok: Hans bolig bli øde, og ingen bo der, og: La en annen få hans embede!
21 Derfor bør en av de menn som vandret sammen med oss i all den tid den Herre Jesus gikk inn og ut hos oss,
22 like fra sin dåp ved Johannes inntil den dag da han blev optatt fra oss en av disse bør sammen med oss bli vidne om hans opstandelse.
23 De stilte da frem to, Josef, som kaltes Barsabbas, med tilnavnet Justus, og Mattias.
24 Og de bad således: Du, Herre, som kjenner alles hjerter! vis oss hvem du har utvalgt av disse to
25 til å få del i denne tjeneste og apostelgjerning som Judas gikk bort fra for å gå til sitt eget sted!
26 Så kastet de lodd mellem dem, og loddet falt på Mattias, og han blev regnet sammen med de elleve apostler.