1 But Saul, still breathing out threatenings and slaughter against the disciples of the Lord, came to the high priest

2 and asked of him letters to Damascus, to the synagogues, so that if he found any who were of the way, both men and women, he might bring {them} bound to Jerusalem.

3 But as he was journeying, it came to pass that he drew near to Damascus; and suddenly there shone round about him a light out of heaven,

4 and falling on the earth he heard a voice saying to him, Saul, Saul, why dost thou persecute me?

5 And he said, Who art thou, Lord? And he {said}, *I* am Jesus, whom *thou* persecutest.

6 But rise up and enter into the city, and it shall be told thee what thou must do.

7 But the men who were travelling with him stood speechless, hearing the voice but beholding no one.

8 And Saul rose up from the earth, and his eyes being opened he saw no one. But leading {him} by the hand they brought him into Damascus.

9 And he was three days without seeing, and neither ate nor drank.

10 And there was a certain disciple in Damascus by name Ananias. And the Lord said to him in a vision, Ananias. And he said, Behold, {here am} I, Lord.

11 And the Lord {said} to him, Rise up and go into the street which is called Straight, and seek in the house of Judas one by name Saul, {he is} of Tarsus: for, behold, he is praying,

12 and has seen {in a vision} a man by name Ananias coming in and putting his hand on him, so that he should see.

13 And Ananias answered, Lord, I have heard from many concerning this man how much evil he has done to thy saints at Jerusalem;

14 and here he has authority from the chief priests to bind all who call upon thy name.

15 And the Lord said to him, Go, for this {man} is an elect vessel to me, to bear my name before both nations and kings and {the} sons of Israel:

16 for *I* will shew to him how much he must suffer for my name.

17 And Ananias went and entered into the house; and laying his hands upon him he said, Saul, brother, the Lord has sent me, Jesus that appeared to thee in the way in which thou camest, that thou mightest see, and be filled with {the} Holy Spirit.

18 And straightway there fell from his eyes as it were scales, and he saw, and rising up was baptised;

19 and, having received food, got strength. And he was with the disciples who {were} in Damascus certain days.

20 And straightway in the synagogues he preached Jesus that *he* is the Son of God.

21 And all who heard were astonished and said, Is not this *he* who destroyed in Jerusalem those who called on this name, and here was come for this purpose, that he might bring them bound to the chief priests?

22 But Saul increased the more in power, and confounded the Jews who dwelt in Damascus, proving that this is the Christ.

23 Now when many days were fulfilled, the Jews consulted together to kill him.

24 But their plot became known to Saul. And they watched also the gates both day and night, that they might kill him;

25 but the disciples took him by night and let him down through the wall, lowering him in a basket.

26 And having arrived at Jerusalem he essayed to join himself to the disciples, and all were afraid of him, not believing that he was a disciple.

27 But Barnabas took him and brought him to the apostles, and related to them how he had seen the Lord in the way, and that he had spoken to him, and how in Damascus he had spoken boldly in the name of Jesus.

28 And he was with them coming in and going out at Jerusalem,

29 and speaking boldly in the name of the Lord. And he spoke and discussed with the Hellenists; but they sought to kill him.

30 And the brethren knowing it, brought him down to Caesarea and sent him away to Tarsus.

31 The assemblies then throughout the whole of Judaea and Galilee and Samaria had peace, being edified and walking in the fear of the Lord, and were increased through the comfort of the Holy Spirit.

32 Now it came to pass that Peter, passing through all {quarters}, descended also to the saints who inhabited Lydda.

33 And he found there a certain man, Aeneas by name, who had been lying for eight years upon a couch, who was paralysed.

34 And Peter said to him, Aeneas, Jesus, the Christ, heals thee: rise up, and make thy couch for thyself. And straightway he rose up.

35 And all who inhabited Lydda and the Saron saw him, who turned to the Lord.

36 And in Joppa there was a certain female disciple, by name Tabitha, which being interpreted means Dorcas. She was full of good works and alms-deeds which she did.

37 And it came to pass in those days that she grew sick and died; and, having washed her, they put her in {the} upper room.

38 But Lydda being near to Joppa, the disciples having heard that Peter was there, sent two men to him, beseeching him, Thou must not delay coming to us.

39 And Peter rising up went with them, whom, when arrived, they brought up into the upper chamber; and all the widows stood by him weeping and shewing him the body-coats and garments which Dorcas had made while she was with them.

40 But Peter, putting them all out, and kneeling down, prayed. And, turning to the body, he said, Tabitha, arise. And she opened her eyes, and, seeing Peter, sat up.

41 And having given her {his} hand, he raised her up, and having called the saints and the widows, presented her living.

42 And it became known throughout the whole of Joppa, and many believed on the Lord.

43 And it came to pass that he remained many days in Joppa with a certain Simon, a tanner.

1 Men Saulus fnyste fremdeles av trusel og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten

2 og bad ham om brev til Damaskus, til synagogene der, forat om han fant nogen som hørte Guds vei til, både menn og kvinner, han da kunde føre dem bundne til Jerusalem.

3 Men på reisen skjedde det at han kom nær til Damaskus, og med ett strålte et lys fra himmelen om ham,

4 og han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig?

5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

6 Men stå op og gå inn i byen, så skal det bli dig sagt hvad du har å gjøre!

7 Men mennene som reiste sammen med ham, stod forferdet, for de hørte vel røsten, men så ikke nogen.

8 Saulus reiste sig da op fra jorden; men da han åpnet sine øine, så han intet; de ledet ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.

9 Og i tre dager var han uten syn og hverken åt eller drakk.

10 Men det var i Damaskus en disippel ved navn Ananias, og Herren sa til ham i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre!

11 Og Herren sa til ham: Stå op og gå bort i den gate som kalles den rette, og spør i Judas' hus efter en som heter Saulus, fra Tarsus! for se, han beder,

12 og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias, som kom inn til ham og la hånden på ham forat han skulde få sitt syn igjen.

13 Men Ananias svarte: Herre! jeg har hørt av mange om denne mann hvor meget ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem,

14 og her har han makt fra yppersteprestene til å binde alle dem som påkaller ditt navn.

15 Men Herren sa til ham: Gå avsted! for han er mig et utvalgt redskap til å bære mitt navn frem både for hedninger og konger og for Israels barn;

16 for jeg vil vise ham hvor meget han skal lide for mitt navns skyld.

17 Så gikk Ananias avsted og kom inn i huset og la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt mig, Jesus, han som åpenbarte sig for dig på veien hvor du kom, forat du skal få ditt syn igjen og bli fylt med den Hellige Ånd.

18 Og straks falt det likesom skjell fra hans øine, og han fikk sitt syn igjen, og han stod op og blev døpt,

19 og han tok føde til sig og blev styrket. Han blev da nogen dager hos disiplene i Damaskus.

20 Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn.

21 Og alle som hørte det, blev ute av sig selv av forundring og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem utryddet dem som påkaller dette navn? og han var kommet hit for å føre dem bundne til yppersteprestene.

22 Men Saulus blev enn mere styrket, og han målbandt jødene som bodde i Damaskus, idet han beviste at Jesus er Messias.

23 Da nu mange dager var gått, la jødene råd op om å slå ham ihjel;

24 men Saulus fikk vite at de efterstrebte ham. De voktet også portene dag og natt for å slå ham ihjel;

25 men hans disipler tok ham om natten og slapp ham ut gjennem muren, idet de firte ham ned i en kurv.

26 Da han nu kom til Jerusalem, søkte han å holde sig nær til disiplene; og de fryktet alle for ham, for de trodde ikke at han var nogen disippel.

27 Men Barnabas tok sig av ham og førte ham til apostlene, og han fortalte dem hvorledes han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvorledes han i Damaskus hadde lært frimodig i Jesu navn.

28 Så gikk han da inn og ut med dem i Jerusalem

29 og lærte frimodig i Herrens navn, og han talte med de gresktalende jøder og innlot sig i ordskifte med dem. De søkte da å slå ham ihjel;

30 men da brødrene fikk det å vite, førte de ham ned til Cesarea, og sendte ham derfra til Tarsus.

31 Menigheten hadde nu fred over hele Judea og Galilea og Samaria; den opbyggedes og vandret i Herrens frykt, og vokste ved den Hellige Ånds hjelp.

32 Og det hendte sig da Peter drog allesteds omkring, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda.

33 Der fant han en mann ved navn Æneas, som hadde ligget åtte år til sengs, fordi han var verkbrudden.

34 Og Peter sa til ham: Æneas! Jesus Kristus helbreder dig; stå op og red selv din seng! Og straks stod han op,

35 og alle som bodde i Lydda og Saron, så ham, og de omvendte sig til Herren.

36 I Joppe var det en disippelinne ved navn Tabita, det er utlagt: Dorkas*; hun var rik på gode gjerninger og gav mange almisser. / {* en hind.}

37 Men det skjedde i de dager at hun blev syk og døde; de vasket henne da og la henne på en sal.

38 Og da Lydda ligger nær ved Joppe, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og bad: Dryg ikke med å komme hit til oss!

39 Peter stod da op og gikk med dem, og da han kom dit, førte de ham op på salen, og alle enkene stod ved hans side og gråt, og viste ham de kjortler og klær som Tabita hadde gjort den tid hun var hos dem.

40 Men Peter bød alle gå ut, falt på kne og bad, og han vendte sig til liket og sa: Tabita, stå op! Hun slo øinene op, og da hun så Peter, satte hun sig op.

41 Og han rakte henne hånden og reiste henne op; og han kalte de hellige og enkene inn og stilte henne levende frem for dem.

42 Dette blev vitterlig over hele Joppe, og mange kom til troen på Herren.

43 Derefter blev han en lengere tid i Joppe hos en mann ved navn Simon, en garver.