1 And Peter and John went up together into the temple at the hour of prayer, {which is} the ninth {hour};
2 and a certain man who was lame from his mother's womb was being carried, whom they placed every day at the gate of the temple called Beautiful, to ask alms of those who were going into the temple;
3 who, seeing Peter and John about to enter into the temple, asked to receive alms.
4 And Peter, looking stedfastly upon him with John, said, Look on us.
5 And he gave heed to them, expecting to receive something from them.
6 But Peter said, Silver and gold I have not; but what I have, this give I to thee: In the name of Jesus Christ the Nazaraean rise up and walk.
7 And having taken hold of him {by} the right hand he raised him up, and immediately his feet and ankle bones were made strong.
8 And leaping up he stood and walked, and entered with them into the temple, walking, and leaping, and praising God.
9 And all the people saw him walking and praising God;
10 and they recognised him, that it was *he* who sat for alms at the Beautiful gate of the temple; and they were filled with wonder and amazement at what had happened to him.
11 And as he held Peter and John, all the people ran together to them in the portico which is called Solomon's, greatly wondering.
12 And Peter, seeing it, answered the people, Men of Israel, why are ye astonished at this? or why do ye gaze on us as if we had by our own power or piety made him to walk?
13 The God of Abraham and Isaac and Jacob, the God of our fathers, has glorified his servant Jesus, whom *ye* delivered up, and denied him in the presence of Pilate, when *he* had judged that he should be let go.
14 But *ye* denied the holy and righteous one, and asked that a man {that was} a murderer should be granted to you;
15 but the originator of life ye slew, whom God raised from among {the} dead, whereof *we* are witnesses.
16 And, by faith in his name, his name has made this {man} strong whom ye behold and know; and the faith which is by him has given him this complete soundness in the presence of you all.
17 And now, brethren, I know that ye did it in ignorance, as also your rulers;
18 but God has thus fulfilled what he had announced beforehand by the mouth of all the prophets, that his Christ should suffer.
19 Repent therefore and be converted, for the blotting out of your sins, so that times of refreshing may come from {the} presence of the Lord,
20 and he may send Jesus Christ, who was foreordained for you,
21 whom heaven indeed must receive till {the} times of {the} restoring of all things, of which God has spoken by the mouth of his holy prophets since time began.
22 Moses indeed said, A prophet shall {the} Lord your God raise up to you out of your brethren like me: him shall ye hear in everything whatsoever he shall say to you.
23 And it shall be that whatsoever soul shall not hear that prophet shall be destroyed from among the people.
24 And indeed all the prophets from Samuel and those in succession after {him}, as many as have spoken, have announced also these days.
25 *Ye* are the sons of the prophets and of the covenant which God appointed to our fathers, saying to Abraham, And in thy seed shall all the families of the earth be blessed.
26 To you first God, having raised up his servant, has sent him, blessing you in turning each one {of you} from your wickedness.
1 Men Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende.
2 Og det blev båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av, og som de daglig la ved den tempeldør som kalles den fagre, for å be dem som gikk inn i templet, om almisse.
3 Da han så Peter og Johannes som vilde gå inn i templet, bad han om å få en almisse.
4 Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss!
5 Han gav da akt på dem, for han ventet å få noget av dem.
6 Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå op og gå!
7 Så grep han ham ved den høire hånd og reiste ham op,
8 og straks fikk hans føtter og ankler styrke, og han sprang op og stod og gikk omkring, og han fulgte med dem inn i templet, og gikk omkring der og sprang og lovet Gud.
9 Og hele folket så ham gå omkring og love Gud,
10 og de kjente ham, de så at han var den som satt der ved den fagre tempeldør for å få almisse, og de blev fulle av forundring og redsel over det som var vederfaret ham.
11 Mens han nu holdt sig nær til Peter og Johannes, strømmet hele folket i forundring sammen om dem ved den buegang som kalles Salomos buegang.
12 Da Peter så dette, svarte han folket: Israelittiske menn! Hvorfor undrer I eder over dette? eller hvorfor stirrer I på oss som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han går omkring?
13 Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som I forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulde løslates;
14 men I fornektet den hellige og rettferdige og bad at en morder måtte gis eder,
15 men livets høvding drepte I, ham som Gud opvakte fra de døde, som vi er vidner om.
16 Og ved troen på hans navn har hans navn styrket denne mann som I ser og kjenner, og troen som virkedes ved ham, har gitt ham denne fulle førlighet for eders alles øine.
17 Og nu, brødre! jeg vet at I gjorde det i uvitenhet, likesom eders rådsherrer;
18 men Gud opfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulde lide.
19 Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,
20 og han kan sende den for eder utkårede Messias, Jesus,
21 som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenoprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.
22 Moses har jo sagt: En profet, likesom mig, skal Herren eders Gud opreise eder av eders brødre; ham skal I høre i alt det som han taler til eder;
23 og det skal skje: Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket.
24 Men også alle profetene fra Samuel av og derefter, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager.
25 I er barn av profetene og av den pakt som Gud gjorde med våre fedre da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
26 I var de første som Gud sendte sin tjener til, da han lot ham fremstå forat han skulde velsigne eder, idet enhver av eder vender sig bort fra sin ondskap.