1 But in those days, the disciples multiplying in number, there arose a murmuring of the Hellenists against the Hebrews because their widows were overlooked in the daily ministration.

2 And the twelve, having called the multitude of the disciples to {them}, said, It is not right that we, leaving the word of God, should serve tables.

3 Look out therefore, brethren, from among yourselves seven men, well reported of, full of {the} {Holy} Spirit and wisdom, whom we will establish over this business:

4 but *we* will give ourselves up to prayer and the ministry of the word.

5 And the saying pleased the whole multitude: and they chose Stephen, a man full of faith and {the} Holy Spirit, and Philip, and Prochorus, and Nicanor, and Timon, and Parmenas, and Nicolas, a proselyte of Antioch,

6 whom they set before the apostles; and, having prayed, they laid their hands on them.

7 And the word of God increased; and the number of the disciples in Jerusalem was very greatly multiplied, and a great crowd of the priests obeyed the faith.

8 And Stephen, full of grace and power, wrought wonders and great signs among the people.

9 And there arose up certain of those of the synagogue called of freedmen, and of Cyrenians, and of Alexandrians, and of those of Cilicia and Asia, disputing with Stephen.

10 And they were not able to resist the wisdom and the Spirit with which he spoke.

11 Then they suborned men, saying, We have heard him speaking blasphemous words against Moses and God.

12 And they roused the people, and the elders, and the scribes. And coming upon {him} they seized him and brought {him} to the council.

13 And they set false witnesses, saying, This man does not cease speaking words against the holy place and the law;

14 for we have heard him saying, This Jesus the Nazaraean shall destroy this place, and change the customs which Moses taught us.

15 And all who sat in the council, looking fixedly on him, saw his face as {the} face of an angel.

1 I disse dager da disiplenes tall øket, gav de gresktalende jøder sig til å knurre mot hebreerne over at deres enker blev satt til side ved den daglige utdeling.

2 Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke tilbørlig at vi forlater Guds ord og gjør tjeneste ved bordene;

3 utse derfor iblandt eder, brødre, syv menn som har godt vidnesbyrd, fulle av Ånd og visdom! dem vil vi innsette til å røkte dette hverv;

4 vi derimot vil holde ved i bønnen og ordets tjeneste.

5 Dette ord syntes hele skaren godt om, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og den Hellige Ånd, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas og Nikolaus, en tilhenger av jødenes tro, fra Antiokia;

6 dem stilte de frem for apostlene, og disse bad og la sine hender på dem.

7 Og Guds ord hadde fremgang, og tallet på disiplene i Jerusalem øket sterkt, og en stor mengde av prestene blev lydige mot troen.

8 Men Stefanus var full av nåde og kraft, og gjorde undergjerninger og store tegn blandt folket.

9 Da stod nogen frem av den synagoge som kalles de frigittes og kyreneernes og aleksandrinernes, og av dem fra Kilikia og Asia, og de innlot sig i ordskifte med Stefanus,

10 og de var ikke i stand til å stå sig mot den visdom og den Ånd han talte av.

11 Da traff de lønnlig avtale med nogen menn som sa: Vi har hørt ham tale bespottelige ord mot Moses og Gud.

12 Og de opegget folket og de eldste og de skriftlærde, og de falt over ham og drog ham avsted og førte ham for rådet,

13 og stilte frem falske vidner som sa: Dette menneske holder ikke op med å tale mot det hellige sted og mot loven;

14 for vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal bryte ned dette sted og forandre de skikker som Moses gav oss.

15 Og da alle de som satt i rådet, stirret på ham, så de hans ansikt som en engels ansikt.