1 And it came to pass in Iconium that they entered together into the synagogue of the Jews, and so spake that a great multitude of both Jews and Greeks believed.
2 But the Jews who did not believe stirred up the minds of {those of} the nations and made {them} evil-affected against the brethren.
3 They stayed therefore a good while, speaking boldly, {confiding} in the Lord, who gave witness to the word of his grace, giving signs and wonders to be done by their hands.
4 And the multitude of the city was divided, and some were with the Jews and some with the apostles.
5 And when an assault was making, both of {those of} the nations and {the} Jews with their rulers, to use {them} ill and stone them,
6 they, being aware of it, fled to the cities of Lycaonia, Lystra and Derbe, and the surrounding country,
7 and there they were announcing the glad tidings.
8 And a certain man in Lystra, impotent in his feet, sat, {being} lame from his mother's womb, who had never walked.
9 This {man} heard Paul speaking, who, fixing his eyes on him, and seeing that he had faith to be healed,
10 said with a loud voice, Rise up straight upon thy feet: and he sprang up and walked.
11 But the crowds, who saw what Paul had done, lifted up their voices in Lycaonian, saying, The gods, having made themselves like men, are come down to us.
12 And they called Barnabas Jupiter, and Paul Mercury, because he took the lead in speaking.
13 And the priest of Jupiter who was before the city, having brought bulls and garlands to the gates, would have done sacrifice along with the crowds.
14 But the apostles Barnabas and Paul, having heard {it}, rent their garments, and rushed out to the crowd, crying
15 and saying, Men, why do ye these things? *We* also are men of like passions with you, preaching to you to turn from these vanities to the living God, who made the heaven, and the earth, and the sea, and all things in them;
16 who in the past generations suffered all the nations to go in their own ways,
17 though indeed he did not leave himself without witness, doing good, and giving to you from heaven rain and fruitful seasons, filling your hearts with food and gladness.
18 And saying these things, they with difficulty kept the crowds from sacrificing to them.
19 But there came Jews from Antioch and Iconium, and having persuaded the crowds and stoned Paul, drew him out of the city, supposing him to have died.
20 But while the disciples encircled him, he rose up and entered into the city. And on the morrow he went away with Barnabas to Derbe.
21 And having announced the glad tidings to that city, and having made many disciples, they returned to Lystra, and Iconium, and Antioch,
22 establishing the souls of the disciples, exhorting them to abide in the faith, and that through many tribulations we must enter into the kingdom of God.
23 And having chosen them elders in each assembly, having prayed with fastings, they committed them to the Lord, on whom they had believed.
24 And having passed through Pisidia they came to Pamphylia,
25 and having spoken the word in Perga, they came down to Attalia;
26 and thence they sailed away to Antioch, whence they had been committed to the grace of God for the work which they had fulfilled.
27 And having arrived, and having brought together the assembly, they related to them all that God had done with them, and that he had opened a door of faith to the nations.
28 And they stayed no little time with the disciples.
1 I Ikonium skjedde det da at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte således at en stor mengde både av jøder og av grekere kom til troen.
2 Men de jøder som ikke vilde tro, opegget hedningenes sinn og satte ondt i dem mot brødrene.
3 De blev nu en lang tid der og talte frimodig i Herren, som gav sitt nådesord vidnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender.
4 Og mengden i byen delte sig; nogen holdt med jødene, andre med apostlene.
5 Men da nu både hedningene og jødene med deres styresmenn stormet frem og vilde mishandle dem og stene dem,
6 og de merket dette, flydde de til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og landet deromkring,
7 og forkynte evangeliet der.
8 Og i Lystra satt det en mann som ikke hadde makt i føttene, da han var vanfør fra mors liv av, og som aldri hadde kunnet gå.
9 Han hørte Paulus tale; denne så skarpt på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, sa han med høi røst:
10 Reis dig og stå oprett på dine føtter! Og han sprang op og gikk omkring.
11 Men da folket så det som Paulus hadde gjort, ropte de med høi røst på lykaonisk og sa: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss.
12 Og de kalte Barnabas Jupiter og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.
13 Og presten ved det Jupitertempel som var utenfor byen, kom til porten med okser og kranser og vilde ofre sammen med folket.
14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, sønderrev de sine klær og sprang ut til hopen
15 og ropte: I menn! hvad er det I gjør? Også vi er mennesker under samme vilkår som I, og vi forkynner eder evangeliet at I skal vende eder bort fra disse falske guder til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som i dem er,
16 han som i de fremfarne tider lot alle hedningefolkene vandre sine egne veier,
17 enda han ikke lot sig uten vidnesbyrd, idet han gjorde godt, gav eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede.
18 Og ved å si dette fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.
19 Men det kom jøder til fra Antiokia og Ikonium og overtalte folket, og de stenet Paulus og slepte ham utenfor byen, da de trodde at han var død;
20 men mens disiplene flokket sig omkring ham, stod han op og gikk inn i byen. Den næste dag drog han med Barnabas avsted til Derbe.
21 Og efterat de hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia,
22 idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler.
23 Og efterat de hadde valgt eldste for dem i hver menighet, overgav de dem med bønn og faste til den Herre som de hadde satt sin tro til.
24 Efterat de så hadde draget igjennem Pisidia, kom de til Pamfylia,
25 og da de hadde talt ordet i Perge, drog de ned til Attalia,
26 og seilte derfra til Antiokia, det sted hvor de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerning som de nu hadde fullført.
27 Da de nu kom dit, samlet de menigheten og fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
28 Og så blev de en ikke så kort tid hos disiplene.