1 But a certain man in Caesarea, -by name Cornelius, a centurion of the band called Italic,
2 pious, and fearing God with all his house, {both} giving much alms to the people, and supplicating God continually,
3 -saw plainly in a vision, about the ninth hour of the day, an angel of God coming unto him, and saying to him, Cornelius.
4 But he, having fixed his eyes upon him, and become full of fear, said, What is it, Lord? And he said to him, Thy prayers and thine alms have gone up for a memorial before God.
5 And now send men to Joppa and fetch Simon, who is surnamed Peter.
6 He lodges with a certain Simon, a tanner, whose house is by the sea.
7 And when the angel who was speaking to him had departed, having called two of his household and a pious soldier of those who were constantly with him,
8 and related all things to them, he sent them to Joppa.
9 And on the morrow, as these were journeying and drawing near to the city, Peter went up on the house to pray, about the sixth hour.
10 And he became hungry and desired to eat. But as they were making ready an ecstasy came upon him:
11 and he beholds the heaven opened, and a certain vessel descending, as a great sheet, {bound} by {the} four corners {and} let down to the earth;
12 in which were all the quadrupeds and creeping things of the earth, and the fowls of the heaven.
13 And there was a voice to him, Rise, Peter, slay and eat.
14 And Peter said, In no wise, Lord; for I have never eaten anything common or unclean.
15 And {there was} a voice again the second time to him, What God has cleansed, do not *thou* make common.
16 And this took place thrice, and the vessel was straightway taken up into heaven.
17 And as Peter doubted in himself what the vision which he had seen might mean, behold also the men who were sent by Cornelius, having sought out the house of Simon, stood at the gate,
18 and having called {some one}, they inquired if Simon who was surnamed Peter was lodged there.
19 But as Peter continued pondering over the vision, the Spirit said to him, Behold, three men seek thee;
20 but rise up, go down, and go with them, nothing doubting, because *I* have sent them.
21 And Peter going down to the men said, Behold, *I* am he whom ye seek: what is the cause for which ye come?
22 And they said, Cornelius, a centurion, a righteous man, and fearing God, and borne witness to by the whole nation of the Jews, has been divinely instructed by a holy angel to send for thee to his house, and hear words from thee.
23 Having therefore invited them in, he lodged them. And on the morrow, rising up he went away with them, and certain of the brethren from Joppa went with him.
24 And on the morrow they came to Caesarea. But Cornelius was looking for them, having called together his kinsmen and {his} intimate friends.
25 And when Peter was now coming in, Cornelius met him, and falling down did {him} homage.
26 But Peter made him rise, saying, Rise up: *I* myself also am a man.
27 And he went in, talking with him, and found many gathered together.
28 And he said to them, *Ye* know how it is unlawful for a Jew to be joined or come to one of a strange race, and to *me* God has shewn to call no man common or unclean.
29 Wherefore also, having been sent for, I came without saying anything against it. I inquire therefore for what reason ye have sent for me.
30 And Cornelius said, Four days ago I had been {fasting} unto this hour, and the ninth {I was} praying in my house, and lo, a man stood before me in bright clothing,
31 and said, Cornelius, thy prayer has been heard, and thy alms have come in remembrance before God.
32 Send therefore to Joppa and fetch Simon, who is surnamed Peter; he lodges in the house of Simon, a tanner, by the sea {who when he is come will speak to thee}.
33 Immediately therefore I sent to thee, and *thou* hast well done in coming. Now therefore *we* are all present before God to hear all things that are commanded thee of God.
34 And Peter opening his mouth said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons,
35 but in every nation he that fears him and works righteousness is acceptable to him.
36 The word which he sent to the sons of Israel, preaching peace by Jesus Christ, (*he* is Lord of all things,)
37 *ye* know; the testimony which has spread through the whole of Judaea, beginning from Galilee after the baptism which John preached-
38 Jesus who {was} of Nazareth: how God anointed him with {the} Holy Spirit and with power; who went through {all quarters} doing good, and healing all that were under the power of the devil, because God was with him.
39 *We* also {are} witnesses of all things which he did both in the country of the Jews and in Jerusalem; whom they also slew, having hanged him on a cross.
40 This {man} God raised up the third day and gave him to be openly seen,
41 not of all the people, but of witnesses who were chosen before of God, *us* who have eaten and drunk with him after he arose from among {the} dead.
42 And he commanded us to preach to the people, and to testify that *he* it is who was determinately appointed of God {to be} judge of living and dead.
43 To him all the prophets bear witness that every one that believes on him will receive through his name remission of sins.
44 While Peter was yet speaking these words the Holy Spirit fell upon all those who were hearing the word.
45 And the faithful of the circumcision were astonished, as many as came with Peter, that upon the nations also the gift of the Holy Spirit was poured out:
46 for they heard them speaking with tongues and magnifying God. Then Peter answered,
47 Can any one forbid water that these should not be baptised, who have received the Holy Spirit as we also {did}?
48 And he commanded them to be baptised in the name of the Lord. Then they begged him to stay some days.
1 Det var en mann i Cesarea ved navn Kornelius, høvedsmann ved den hærdeling som kaltes den italiske;
2 han var en from mann og fryktet Gud med hele sitt hus og gav mange almisser til folket og bad alltid til Gud.
3 Og han så grandgivelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius!
4 Men han stirret på ham og blev forferdet og sa: Hvad er det, Herre? Han svarte ham: Dine bønner og dine almisser er steget op til ihukommelse for Gud.
5 Og nu, send nogen menn til Joppe og hent til dig en mann ved navn Simon, som kalles med tilnavn Peter;
6 han bor hos en garver som heter Simon, og som har et hus ved havet.
7 Da nu engelen som talte til ham, var faret fra ham, kalte han til sig to av sine tjenere og en from stridsmann av dem som alltid var om ham,
8 og han fortalte dem det alt sammen, og sendte dem avsted til Joppe.
9 Den næste dag, mens disse var på veien og nærmet sig til byen, gikk Peter ved den sjette time op på taket for å bede.
10 Han blev da sulten og vilde ha noget å ete. Mens de nu laget det til, kom det en henrykkelse over ham,
11 og han ser himmelen åpnet og noget dale ned, likesom en stor duk, som blev senket ned på jorden efter de fire hjørner;
12 i den var det alle slags firføtte og krypende dyr som lever på jorden, og alle slags himmelens fugler.
13 Og det kom en røst til ham: Stå op, Peter! slakt og et!
14 Men Peter sa: Ingenlunde, Herre! aldri har jeg ett noget vanhellig eller urent.
15 Og det kom atter en røst, for annen gang, til ham: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent.
16 Dette skjedde tre ganger, og straks blev det tatt op igjen til himmelen.
17 Mens nu Peter var tvilrådig med sig selv om hvad det syn vel skulde bety som han hadde sett, se, da stod de menn som var utsendt av Kornelius, for porten, efterat de hadde spurt sig frem til Simons hus,
18 og de ropte inn og spurte om Simon som kaltes med tilnavn Peter, bodde der.
19 Mens Peter nu grundet på synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter efter dig;
20 stå op og gå ned, og dra med dem uten å tvile! for det er jeg som har sendt dem.
21 Da gikk Peter ned til mennene og sa: Se, jeg er den som I leter efter; hvad er årsaken til at I er kommet hit?
22 De sa: Kornelius, en høvedsmann, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt vidnesbyrd av hele jødenes folk, fikk det bud av en hellig engel at han skulde hente dig til sitt hus og høre hvad du har å si.
23 Han kalte dem da inn og gav dem herberge. Og den næste dag stod han op og drog avsted med dem, og nogen av brødrene fra Joppe gikk med ham.
24 Dagen efter kom de til Cesarea, og Kornelius hadde kalt sammen sine frender og nærmeste venner og ventet på dem.
25 Da nu Peter trådte inn, gikk Kornelius ham i møte og falt ned for hans føtter og tilbad ham.
26 Men Peter reiste ham op og sa: Stå op! Også jeg er et menneske.
27 Og idet han samtalte med ham, gikk han inn, og der fant han mange samlet,
28 og han sa til dem: I vet hvor utillatelig det er for en jøde å omgåes med nogen av et annet folk eller å gå inn til ham; men Gud viste mig at jeg ikke skulde kalle noget menneske vanhellig eller urent;
29 derfor kom jeg også uten innvending da jeg blev budsendt. Jeg spør altså: Av hvad årsak sendte I bud efter mig?
30 Da sa Kornelius: For fire dager siden - det var da som nu ved den niende time - bad jeg i mitt hus, og se, en mann stod for mig i skinnende klædebon,
31 og han sier: Kornelius! din bønn er hørt, og dine almisser er ihukommet for Guds åsyn;
32 send derfor bud til Joppe og kall til dig Simon som kalles med tilnavnet Peter! han har herberge hos Simon, en garver, ved havet; og han skal tale til dig når han kommer hit.
33 Derfor sendte jeg straks bud til dig, og du gjorde vel at du kom. Nu er vi da alle til stede for Guds åsyn for å høre alt som er dig pålagt av Herren.
34 Peter oplot da sin munn og sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk;
35 men blandt ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.
36 Det ord som han sendte ut til Israels barn, idet han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus han er alles Herre
37 det ord kjenner I, det som utgikk over hele Judea efter å ha tatt sin begynnelse fra Galilea efter den dåp som Johannes forkynte -
38 hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham.
39 Og vi er vidner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de slo ihjel, idet de hengte ham på et tre.
40 Ham opvakte Gud på den tredje dag, og gav ham å åpenbare sig,
41 ikke for hele folket, men for de vidner som var forut valgt av Gud, for oss, vi som åt og drakk sammen med ham efterat han var opstanden fra de døde.
42 Og han bød oss å forkynne for folket og vidne at han er den som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde.
43 Ham gir alle profetene det vidnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn.
44 Mens Peter ennu talte disse ord, falt den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet.
45 Og alle de troende av omskjærelsen som var kommet med Peter, blev forferdet over at den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene;
46 for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud.
47 Da svarte Peter: Mon nogen kan nekte dem vannet, så de ikke skulde bli døpt, de som har fått den Hellige Ånd likesom vi?
48 Og han bød at de skulde døpes i Jesu Kristi navn. De bad ham da bli der nogen dager.