1 Aye, my heart trembleth at this also, and leapeth up out of its place:

2 Hear attentively the roar of his voice, and the murmur going forth from his mouth.

3 He sendeth it forth under the whole heaven, and his lightning unto the ends of the earth.

4 After it a voice roareth: he thundereth with the voice of his excellency, and holdeth not back the flashes when his voice is heard.

5 *God thundereth marvellously with his voice, doing great things which we do not comprehend.

6 For he saith to the snow, Fall on the earth! and to the pouring rain, even the pouring rains of his might.

7 He sealeth up the hand of every man; that all men may know his work.

8 And the wild beast goeth into its lair, and they remain in their dens.

9 From the chamber {of the south} cometh the whirlwind; and cold from the winds of the north.

10 By the breath of *God ice is given; and the breadth of the waters is straitened.

11 Also with plentiful moisture he loadeth the thick clouds, his light dispels the cloud;

12 And they are turned every way by his guidance, that they may do whatsoever he commandeth them upon the face of the circuit of the earth,

13 Whether he cause it to come as a rod, or for his land, or in mercy.

14 Hearken unto this, Job; stand still and discern the wondrous works of *God.

15 Dost thou know how +God hath disposed them, and how he causeth the lightning of his cloud to flash?

16 Dost thou know about the balancings of the clouds, the wondrous works of him that is perfect in knowledge?

17 How thy garments become warm when he quieteth the earth by the south wind?

18 Hast thou with him spread out the sky, firm, like a molten mirror?

19 Teach us what we shall say unto him! We cannot order {our words} by reason of darkness.

20 Shall it be told him if I would speak? if a man {so} say, surely he shall be swallowed up.

21 And now {men} see not the light as it gleameth, it is {hidden} in the skies. But the wind passeth by and cleareth them.

22 From the north cometh gold; with +God is terrible majesty.

23 The Almighty, we cannot find him out: excellent in power, and in judgment, and in abundance of justice, he doth not afflict.

24 Men do therefore fear him: he respecteth not any that are wise of heart.

1 Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.

2 Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!

3 Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.

4 Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.

5 Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.

6 Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.

7 Hvert menneskes hånd forsegler han*, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham. / {* d.e. han gjør det umulig for mennesket å utføre sitt arbeid på marken.}

8 Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.

9 Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.

10 Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.

11 Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,

12 og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;

13 enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.

14 Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!

15 Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?

16 Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,

17 du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?

18 Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?

19 Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.

20 Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?

21 Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.

22 Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.

23 Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.

24 Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.