1 I made a covenant with mine eyes; and how should I fix my regard upon a maid?
2 For what would have been {my} portion of +God from above, and what the heritage of the Almighty from on high?
3 Is not calamity for the unrighteous? and misfortune for the workers of iniquity?
4 Doth not he see my ways, and number all my steps?
5 If I have walked with falsehood, and my foot hath hasted to deceit,
6 (Let me be weighed in an even balance, and +God will take knowledge of my blamelessness;)
7 If my step have turned out of the way, and my heart followed mine eyes, and if any blot cleaveth to my hands;
8 Let me sow, and another eat; and let mine offspring be rooted out.
9 If my heart have been enticed unto a woman, so that I laid wait at my neighbour's door,
10 Let my wife grind for another, and let others bow down upon her.
11 For this is an infamy; yea, it is an iniquity {to be judged by} the judges:
12 For it is a fire that consumeth to destruction, and would root out all mine increase.
13 If I have despised the cause of my bondman or of my bondmaid, when they contended with me,
14 What then should I do when *God riseth up? and if he visited, what should I answer him?
15 Did not he that made me in the womb make him? and did not One fashion us in the womb?
16 If I have withheld the poor from {their} desire, or caused the eyes of the widow to fail;
17 Or have eaten my morsel alone, so that the fatherless ate not thereof,
18 (For from my youth he grew up with me as with a father, and I have guided the {widow} from my mother's womb;)
19 If I have seen any perishing for want of clothing, or any needy without covering;
20 If his loins have not blessed me, and if he were not warmed with the fleece of my lambs;
21 If I have lifted up my hand against an orphan, because I saw my help in the gate:
22 {Then} let my shoulder fall from the shoulder-blade, and mine arm be broken from the bone!
23 For calamity from *God was a terror to me, and by reason of his excellency I was powerless.
24 If I have made gold my hope, or said to the fine gold, My confidence!
25 If I rejoiced because my wealth was great, and because my hand had gotten much;
26 If I beheld the sun when it shone, or the moon walking in brightness,
27 And my heart have been secretly enticed, so that my mouth kissed my hand:
28 This also would be an iniquity for the judge, for I should have denied the *God who is above.
29 If I rejoiced at the destruction of him that hated me, and exulted when evil befell him;
30 (Neither have I suffered my mouth to sin by asking his life with a curse;)
31 If the men of my tent said not, Who shall find one that hath not been satisfied with his meat? -
32 The stranger did not lodge without; I opened my doors to the pathway.
33 If I covered my transgressions as Adam, by hiding mine iniquity in my bosom,
34 Because I feared the great multitude, and the contempt of families terrified me, so that I kept silence, and went not out of the door, ...
35 Oh that I had one to hear me! Behold my signature: let the Almighty answer me! And let mine opponent write an accusation!
36 Would I not take it upon my shoulder? I would bind it on to me {as} a crown;
37 I would declare unto him the number of my steps; as a prince would I come near to him.
38 If my land cry out against me, and its furrows weep together;
39 If I have eaten the fruits thereof without money, and have tormented to death the souls of its owners:
40 Let thistles grow instead of wheat, and tares instead of barley. The words of Job are ended.
1 En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
2 Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
3 Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
4 Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
5 Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
6 - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
7 dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
8 gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
9 Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
10 gid da min hustru må male korn* for en annen, og andre menn bøie sig over henne! / {* 2MO 11, 5.}
11 For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
12 det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
13 Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
14 Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
15 Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
16 Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
17 Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
18 Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne* ved hånden. / {* enken, JBS 31, 16.}
19 Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
20 Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
21 Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
22 Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
23 For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
24 Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
25 Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
26 Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
27 blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss*? / {* så jeg gjorde mig skyldig i avgudsdyrkelse.}
28 Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
29 Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
30 Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
31 Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
32 Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
33 Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
34 fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
35 Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift*, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op! / {* mitt underskrevne innlegg i saken.}
36 Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
37 jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
38 Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
39 dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
40 gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.