1 Lo, mine eye hath seen all {this}, mine ear hath heard and understood it.

2 What ye know, I know also: I am not inferior to you.

3 But I will speak to the Almighty, and will find pleasure in reasoning with *God;

4 For ye indeed are forgers of lies, ye are all physicians of no value.

5 Oh that ye would be altogether silent! and it would be your wisdom.

6 Hear now my defence, and hearken to the pleadings of my lips.

7 Will ye speak unrighteously for *God? and for him speak deceit?

8 Will ye accept his person? will ye contend for *God?

9 Will it be well if he should search you out? or as one mocketh at a man, will ye mock at him?

10 He will certainly reprove you, if ye do secretly accept persons.

11 Shall not his excellency terrify you? and his dread fall upon you?

12 Your memorable sayings are proverbs of ashes, your bulwarks are bulwarks of mire.

13 Hold your peace from me, and I will speak, and let come on me what {will}!

14 Wherefore should I take my flesh in my teeth, and put my life in my hand?

15 Behold, if he slay me, yet would I trust in him; but I will defend mine own ways before him.

16 This also shall be my salvation, that a profane man shall not come before his face.

17 Hear attentively my speech and my declaration with your ears.

18 Behold now, I have ordered the cause; I know that I shall be justified.

19 Who is he that contendeth with me? For if I were silent now, I should expire.

20 Only do not two things unto me; then will I not hide myself from thee.

21 Withdraw thy hand far from me; and let not thy terror make me afraid:

22 Then call, and I will answer; or I will speak, and answer thou me.

23 How many are mine iniquities and sins? Make me to know my transgression and my sin.

24 Wherefore dost thou hide thy face, and countest me for thine enemy?

25 Wilt thou terrify a driven leaf? and wilt thou pursue dry stubble?

26 For thou writest bitter things against me, and makest me to possess the iniquities of my youth;

27 And thou puttest my feet in the stocks, and markest all my paths; thou settest a bound about the soles of my feet; -

28 One who, as a rotten thing consumeth, as a garment that the moth eateth.

1 Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.

2 Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.

3 Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.

4 Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.

5 Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.

6 Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!

7 Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?

8 Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?

9 Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?

10 Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.

11 Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?

12 Eders tankesprog er askesprog; eders skanser* blir til skanser av ler. / {* d.e. bevisgrunner.}

13 Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!

14 Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner*? Jeg vil legge mitt liv i min hånd**. / {* søke å redde mitt liv.} / {** sette det på spill.}

15 Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.

16 Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.

17 Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!

18 Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.

19 Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.

20 Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:

21 Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!

22 Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!

23 Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!

24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?

25 Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -

26 siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger

27 og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,

28 og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.