1 Howbeit, Job, I pray thee, hear mine utterances, and hearken to all my words.

2 Behold now, I have opened my mouth, my tongue speaketh in my palate,

3 My words shall be of the uprightness of my heart, and my lips shall utter knowledge purely.

4 The Spirit of *God hath made me, and the breath of the Almighty hath given me life.

5 If thou canst, answer me; array {thy words} before me: take thy stand.

6 Behold, before *God I am as thou; I also am formed out of the clay.

7 Behold, my terror shall not make thee afraid, nor my burden be heavy upon thee.

8 Surely thou hast spoken in my hearing, and I have heard the voice of {thy} words: -

9 I am clean without transgression; I am pure, and there is no iniquity in me;

10 Lo, he findeth occasions of hostility against me, he counteth me for his enemy;

11 He putteth my feet in the stocks, he marketh all my paths.

12 Behold, I will answer thee in this, thou art not right; for +God is greater than man.

13 Why dost thou strive against him? for he giveth not account of any of his matters.

14 For *God speaketh once, and twice, -{and man} perceiveth it not-

15 In a dream, in a vision of the night, when deep sleep falleth upon men, in slumberings upon the bed;

16 Then he openeth men's ears, and sealeth their instruction,

17 That he may withdraw man {from his} work, and hide pride from man.

18 He keepeth back his soul from the pit, and his life from passing away by the sword.

19 He is chastened also with pain upon his bed, and with constant strife in his bones;

20 And his life abhorreth bread, and his soul dainty food;

21 His flesh is consumed away from view, and his bones that were not seen stick out;

22 And his soul draweth near to the pit, and his life to the destroyers.

23 If there be a messenger with him, an interpreter, one among a thousand, to shew unto man his duty;

24 Then he will be gracious unto him, and say, Deliver him from going down to the pit: I have found a ransom.

25 His flesh shall be fresher than in childhood; he shall return to the days of his youth.

26 He shall pray unto +God, and he will receive him with favour; and he shall see his face with shoutings, and he will render unto man his righteousness.

27 He will sing before men, and say, I have sinned, and perverted what was right, and it hath not been requited to me;

28 He hath delivered my soul from going into the pit, and my life shall see the light.

29 Lo, all these {things} worketh *God twice, thrice, with man,

30 To bring back his soul from the pit, that he may be enlightened with the light of the living.

31 Mark well, Job, hearken unto me; be silent, and I will speak.

32 If thou hast anything to say, answer me; speak, for I desire to justify thee.

33 If not, hearken thou unto me; be silent, and I will teach thee wisdom.

1 Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!

2 Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.

3 Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.

4 Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.

5 Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!

6 Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.

7 Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.

8 Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:

9 Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;

10 men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;

11 han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.

12 Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.

13 Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.

14 Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.

15 I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,

16 da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,

17 for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,

18 for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.

19 Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.

20 Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.

21 Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;

22 hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.

23 Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,

24 da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.

25 Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.

26 Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.

27 Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;

28 han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.

29 Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann

30 for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.

31 Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.

32 Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.

33 Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.