1 And Job answered and said,

2 How hast thou helped the powerless; how saved the arm that is without strength!

3 How hast thou counselled him that hath no wisdom, and abundantly declared the thing as it is!

4 For whom hast thou uttered words? and whose spirit came from thee?

5 The shades tremble beneath the waters and the inhabitants thereof;

6 Sheol is naked before him, and destruction hath no covering.

7 He stretcheth out the north over empty space, he hangeth the earth upon nothing;

8 He bindeth up the waters in his thick clouds, and the cloud is not rent under them.

9 He covereth the face of his throne, he spreadeth his cloud upon it.

10 He hath traced a fixed circle over the waters, unto the confines of light and darkness.

11 The pillars of the heavens tremble and are astonished at his rebuke.

12 He stirreth up the sea by his power, and by his understanding he smiteth through Rahab.

13 By his Spirit the heavens are adorned; his hand hath formed the fleeing serpent.

14 Lo, these are the borders of his ways; but what a whisper of a word do we hear of him! And the thunder of his power, who can understand?

1 Da tok Job til orde og sa:

2 Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!

3 Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!

4 Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?

5 Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.

6 Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke.

7 Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.

8 Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.

9 Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.

10 En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.

11 Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.

12 Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.

13 Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.

14 Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?